Bokmålsordboka
uradel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en uradel | uradelen | uradeler | uradelene |
Betydning og bruk
adel med adelskap fra svært gammel tid som hadde plikt til krigstjeneste i motsetning til den senere oppståtte brevadelen