Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
73
oppslagsord
øre
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ǿra
‘gjøre ør, gal’
;
av
ør
(
2
II)
Betydning og bruk
snakke forvirret, fantasere
døse
,
halvsove
svimle
Artikkelside
øre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
øre
(
2
II)
Betydning og bruk
myntenhet brukt i Danmark verdt 1/100 krone
;
tidligere brukt i Norge og Sverige
Eksempel
en to
øre
, en fem
øre
, mange ti
ører
, to femti
ører
Artikkelside
øre
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyrir
,
flertall
aurar
;
fra
latin
aureus
‘gullmynt’, av
aurum
‘gull’
Betydning og bruk
skandinavisk mynt(enhet), =
¹⁄₁₀₀
krone
Eksempel
det er ikke verdt to, fem
øre
–
ingenting
;
ikke en
eller
et
øre
–
ingenting
;
en krone og femti
øre
om
eldre
forhold
: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25
g
, verdt
⅛
mark
om
eldre
forhold
, i landskyldregningen: jordegodsenhet som gav 1 bismerpund smør (
eller
tilsvarende verdi i andre vareslag) i årlig leie
Faste uttrykk
på øret
(stemme) nøyaktig
Artikkelside
øre
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyra
Betydning og bruk
den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
Eksempel
ha store, utstående
ører
;
ha ringer i
ørene
;
en skal høre mye før
ørene
faller av!
–
brukt for å uttrykke sterk forundring
eller
ergrelse
fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
Eksempel
vaske seg i
ørene
;
ha voks i
ørene
;
få dotter i
ørene
øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
Eksempel
en svak lyd nådde
ørene
;
høre dårlig på det høyre
øret
;
låne en
øre
–
lytte til en
;
ikke tro sine egne
ører
;
tale for døve
ører
;
slikt lyder rart for et norsk
øre
sans
;
jamfør
musikkøre, språkøre
Eksempel
ha
øre
for musikk, for god språkføring
utstående ørelignende del av noe
;
jamfør
eseløre
Eksempel
ørene
på en gryte
Faste uttrykk
gå inn det ene øret og ut av det andre
blir glemt like fort som en hører det
ha skarpe ører
ha god hørsel
ha øre for
ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
holde i ørene
passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
i gjeld til opp over ørene
med svært stor gjeld
ikke ville høre på det øret
avvise noe som en annen nevner
ikke være tørr bak ørene
(
egentlig
om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
ikke ørens lyd å få
mye støy
det var ikke ørens
lyd
å få i pausen på konserten
komme en for øre
å få høre, få greie på (noe)
med et halvt øre
(lytte) uten å høre skikkelig etter
sitte med lange ører
lytte nysgjerrig
spisse ørene
høre godt etter
tute ørene fulle med
stadig ta opp igjen
eller
mase (på noen) (om noe)
vende det døve øret til
ikke ville høre
være lutter øre
lytte velvillig
Artikkelside
ør
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ǿrr
Betydning og bruk
fortumlet
,
forvirret
, maktstjålen,
svimmel
Eksempel
være ør i hodet av alt bråket
Artikkelside
rød
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rauðr
,
beslektet
med
latin
ruber
;
jamfør
rubin
Betydning og bruk
som har farge som ligner blod (og som ligger mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
Eksempel
røde roser
;
være rød og frisk i kinnene
;
bli rød av sinne
;
være rød i øynene av gråt
;
et rødt hus
politisk radikal
;
kommunistisk
;
revolusjonær
(
2
II
, 1)
Eksempel
politisk er han temmelig
rød
Faste uttrykk
den røde hane galer
det brenner
;
det er brann
fredag kveld gol den røde hane i byen igjen
ikke ha et rødt øre
være helt blakk
på røde rappen
med det samme
;
på flyende flekken
rød dag
dag som er markert med rød skrift i kalender
;
fridag
rød lykt
lykt som lyser rødt (ved inngangen til en sal) som tegn på at billettene til en forestilling eller konsert er utsolgt
fullt hus
(1)
forestillingen ble spilt 80 ganger for røde lykter
rød strek
rødfarget strek som markerer feil i en tekst
få mange røde streker
grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
rød tråd
sammenbindende elementet
gå som en rød tråd gjennom boka
røde garder
avdelinger av væpnede kommunister som har spilt en rolle under uroligheter og revolusjoner i flere europeiske land
ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
røde hunder
barnesykdom med rødt utslett
;
Rubella
røde tall
tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
rødt kort
i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
motsigelse, innvending
flere av debattantene burde ha fått rødt kort
rødt lys
stoppsignal
(1)
få bot for å kjøre på rødt lys
det å si eller få nei til noe
;
avslag
(2)
gi rødt lys til riving
;
flere lovforslag fikk rødt lys
virke som en rød klut
vekke raseri
Artikkelside
ikke ta fem øre for
Betydning og bruk
ikke
unnse
, skamme seg eller vike tilbake for å gjøre
;
ikke ta fem cent for
;
Se:
fem
Eksempel
han tar ikke fem øre for å forråde henne
Artikkelside
fem
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fim(m)
;
trolig
beslektet
med
finger
Betydning og bruk
grunntallet 5
Eksempel
klokka er
fem
på tolv
skolekarakteren 5
Eksempel
få 5 i norsk
Faste uttrykk
fem om dagen
mål om å spise minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker hver dag
helseekspertene sier nå at fem om dagen er et minimum
gå fem på
(
opphavlig
fra et kortspill) la seg lure
det er lett å gå fem på hvis en ikke følger med
ikke ta fem øre for
ikke
unnse
, skamme seg eller vike tilbake for å gjøre
;
ikke ta fem cent for
han tar ikke fem øre for å forråde henne
ikke være ved sine fulle fem
fra forstanden; ikke riktig klok
han var absolutt ikke ved sine fulle fem
ta seg fem minutter
ta seg en kort pause
han tok seg fem minutter fra arbeidet
Artikkelside
ot-
,
oto-
prefiks
Opphav
av
gresk
ous
‘øre’
Betydning og bruk
øre
(
3
III)
;
i ord som
otiatri
og
otologi
Artikkelside
cent
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
;
av
latin
centum
‘hundre’
Betydning og bruk
skillemynt verdt en hundredel av hovedmynten
Eksempel
1 amerikansk eller kanadisk dollar = 100 cent
;
1 euro = 100 cent
Faste uttrykk
ikke en cent
ingen penger
;
(absolutt) ingenting
han eier ikke en cent
ikke ta fem cent for
ikke
unnse
, skamme seg, vike tilbake for
;
ikke ta fem øre for
hun tar ikke fem cent for å fornærme noen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100