Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

vitnemål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vitnemålet som felte gjerningspersonen
  2. i religiøst språk: vitnesbyrd (2)
  3. dokument som viser at en har bestått eksamen eller er ferdig med en utdannelse;
    Eksempel
    • få vitnemålet;
    • ha gode karakterer på vitnemålet

svennebrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vitnemål om bestått svenneprøve

mesterbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. vitnemål om bestått mesterprøve
  2. næringsbrev for håndverker

testimonium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin testis ‘vitne’

Betydning og bruk

(skriftlig) vitnesbyrd, vitnemål

ettergjort

adjektiv

Betydning og bruk

som er etterlignet eller imitert
Eksempel
  • sende inn falske attester og et ettergjort vitnemål

avgangsvitnemål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eksemplar

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som eksempel

Betydning og bruk

enkelt ting eller individ av flere lignende;
forkortet eks.
Eksempel
  • legg ved attester og vitnemål i tre eksemplarer;
  • trykke en brosjyre i 1000 eksemplarer;
  • studere et eksemplar av arten under mikroskop

eksamensvitnemål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dokument som viser resultatet ved bestått eksamen;

rettkjenne

verb

Opphav

av rett (3

Betydning og bruk

bekrefte at noe er riktig;
  • brukt som adjektiv:
    • rettkjent avskrift av protokoll;
    • rettkjente attester og vitnemål

attest

substantiv hankjønn

Uttale

atesˊt

Opphav

fra latin; se attestere

Betydning og bruk

  1. (skriftlig) erklæring, bekreftelse, for eksempel fra offentlig myndighet eller arbeidsgiver
    Eksempel
    • vitnemål og attester;
    • attest for god oppførsel;
    • ha gode attester;
    • legge fram attest på noe;
    • utstede en attest
  2. i overført betydning: (uformell) vurdering, omtale av eller erklæring om prestasjon, arbeide, oppførsel og lignende
    Eksempel
    • filmen får en strålende attest fra anmelderne;
    • boka setter tankene i sving, og det er ingen dårlig attest

Nynorskordboka 18 oppslagsord

vitnemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vitnemålet som felte gjerningspersonen
  2. i religiøst språk: vitnesbyrd (2)
  3. dokument som viser at ein har bestått eksamen eller er ferdig med ei utdanning;
    Døme
    • få vitnemålet;
    • ha gode karakterar på vitnemålet

truande 1

adjektiv

Opphav

av tru (3

Tyding og bruk

  1. som trur;
    religiøst (eller ideologisk) overtydd;
    Døme
    • truande folk;
    • vere truande kristen;
    • truande kommunistar
    • brukt som substantiv:
      • dei truande strøymde til kyrkja
  2. som ein må tru på;
    Døme
    • ein truande kar;
    • truande vitnemål;
    • det er lite truande
  3. som er i stand til å gjere noko, særleg noko tvilsamt
    Døme
    • dei er truande til litt av kvart;
    • ho er truande til å bruke vald

Faste uttrykk

  • stå til truande
    vere å tru på (utan at ein har prov)
    • orsakinga står ikkje til truande;
    • veljarane får avgjere om lovnaden står til truande

papir

substantiv inkjekjønn

Opphav

seint norrønt pappir, gjennom lågtysk og, latin; frå gresk papyros

Tyding og bruk

  1. stoff av samanfiltra og valsa tynne fibrar
  2. blad, ark til å skrive på
    Døme
    • få tankane ned på papiret;
    • avtalen er berre papirutan verdi
  3. Døme
    • søkjaren har gode papirattestar og vitnemål;
    • ho har papir påhar skriftleg prov (kontrakt e l) på; har sertifikat som viser;
    • dei etterlatne papira til forfattarenmanuskripta som forfattaren lét etter seg
  4. om person:

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • eit dårleg papir
    ein person som har dårleg rykte eller omdøme
    • den nye partnaren hennar viste seg å vere eit dårleg papir
  • eit gullkanta papir
    verdipapir som gjev stor forteneste
  • på papiret
    i teorien
    • på papiret er dette ein god plan, men han lèt seg ikkje gjennomføre

sveinebrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vitnemål om greidd sveineprøve

utsegn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko som blir eller er sagt;
    ord, ytring;
    munnleg vitnemål;
    påstand
    Døme
    • ei krass utsegn;
    • utsegna hans var lite gjennomtenkt;
    • mange utsegner tyder på dette
  2. Døme
    • rådet gav ei utsegn om saka

truverdig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein må tru på og ha tillit til;
    Døme
    • ei truverdig framstilling;
    • truverdige vitnemål;
    • underskrift frå ein truverdig person
  2. Døme
    • ein truverdig arbeidskar

fråsegn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt frásǫgn, samanheng med segn; jamfør seie

Tyding og bruk

  1. munnleg framstilling eller vitnemål;
    Døme
    • det finst fråsegner om denne hendinga;
    • fråsegna lever enno;
    • det går fråsegner om styrken hans
  2. Døme
    • gje nokon fråsegn om noko;
    • skaffe seg fråsegn om god helse;
    • skrive fråsegn for ei stilling;
    • fråsegna om menneskerettane;
    • vedta ei fråsegn mot utbygginga;
    • leggje fram ei fråsegn

eksemplar

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som eksempel

Tyding og bruk

einskild ting eller individ av fleire liknande;
forkorta eks.
Døme
  • eit eksemplar av arta;
  • leggje ved vitnemål i tre eksemplar;
  • biblioteket kjøpte inn fem eksemplar av boka

eksamensvitnemål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dokument som syner resultatet ved greidd eksamen;

fagbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vitnemål for greidd fagprøve