Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1005 treff

Bokmålsordboka 468 oppslagsord

visse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vissa

Betydning og bruk

Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
Artikkelside

trådkors

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

figur av korslagte streker brukt til sikte (1, 3) i visse instrumenter
Artikkelside

tryne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt trýni

Betydning og bruk

  1. langstrakt snute på visse dyr
    Eksempel
    • grisen stikker trynet i søla
  2. Eksempel
    • bli hvit i trynet;
    • få en snøball midt i trynet;
    • la oss håpe de ikke viser trynene sine

Faste uttrykk

  • gå på trynet
  • helt på trynet
    svært dumt eller dårlig;
    bak mål, idiotisk
    • manuset er helt på trynet
  • ikke tåle trynet på
    ikke fordra;
    mislike, avsky (2
    • han tåler ikke trynet på hensynsløse bøller
  • slag i trynet
    uventet uhell eller nederlag
    • forslaget er et slag i trynet på folk i skolen
  • tøff i trynet
    med selvsikker framtoning;
    eplekjekk
    • etter tapet var de ikke like tøffe i trynet
Artikkelside

søte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sǿta ‘sødme’, opprinnelig ironisk navn på grunn av den bitre smaken på rota

Betydning og bruk

etterledd i betegnelse for visse planter i søterotfamilien
Artikkelside

skjell 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt skel

Betydning og bruk

  1. bløtdyr som lever i vann og er dekket av to skall som henger sammen;
    Bivalvia
    Eksempel
    • plukke skjell;
    • skjell som blåskjell og østres kan en spise
  2. hvert av to skall på en musling
    Eksempel
    • ungene lekte med skjellene på stranden;
    • bedet var dekorert med skjell
  3. (tynn) plate av horn, bein eller kitin som dekker utsiden av for eksempel insekt, reptiler og fisk
  4. flatt flak på frø, stengel eller knopp på visse planter;

Faste uttrykk

  • falle skjell fra noens øyne
    innse hvordan noe (ubehagelig) egentlig er;
    se klart
    • nå skal skjellene endelig falle fra politikerens øyne;
    • skjellene falt fra øyenene mine mens jeg leste
Artikkelside

skjegg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skegg, av skaga ‘rage fram’

Betydning og bruk

  1. hår på lepper, hake og kinn på menneske
    Eksempel
    • stusse skjegget;
    • han har fått langt skjegg
  2. hår eller annen vekst på dyr som likner skjegg
    Eksempel
    • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på visse planter
  4. (takket) del av nøkkel som går rundt i låsen og låser opp eller igjen
  5. nederste del av tak som stikker ut over ytterveggen;
    jamfør takskjegg

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli voksen
  • med skjegget i postkassa
    være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av
    • mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
  • mumle i skjegget
    tale lavt og utydelig
  • smile/le i skjegget
    smile eller le for seg selv
    • leseren lo i skjegget av den tørre vitsen;
    • jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren
Artikkelside

skippersertifikat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: sertifikat (1) som gir rett til å føre visse (mindre) fartøy
Artikkelside

scratch

substantiv hankjønn

Uttale

skrætsj

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

i visse idretter: startposisjon uten fordel eller handikap (1)

Faste uttrykk

  • fra/på scratch
    begynne forfra eller fra bunnen av
    • emnet er nytt for alle, så vi begynner på scratch;
    • hun har bygget laget opp fra scratch
  • tilbake til scratch
    tilbake til begynnelsen
    • vi mislyktes, så nå er det tilbake til scratch
Artikkelside

sekretær

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin secretarius, opphav ‘person som tar vare på hemmelige saker’; jamfør sekret (2

Betydning og bruk

  1. kontorarbeider som driver med administrativt arbeid, svarer på forespørsler per telefon, e-post eller lignende, fører protokoll i møter og driver annen saksbehandling i en organisasjon, en bedrift eller lignende
  2. person som gjør det praktiske arbeidet i ledelsen av et parti, en forening eller en organisasjon
  3. person som er assistent og passer korrespondansen og lignende for en enkelt person;
  4. tittel for visse funksjonærer
  5. mindre skrivepult med skrå skriveklaff til å slå ned;
Artikkelside

Nynorskordboka 537 oppslagsord

visse 2

vissa

verb

Tyding og bruk

forsikre (ein om noko)
Døme
  • ho vissa han om at han var velkomen

Faste uttrykk

  • visse seg
    forvisse seg (om noko)
    • han vil visse seg om at rekninga er betalt
Artikkelside

visse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vissa

Tyding og bruk

det at noko er visst;
sikker kunnskap
Døme
  • få visse for noko;
  • vite med visse;
  • det gjer han i vissa ikkje
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opphavleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis (2 og vite

Tyding og bruk

  1. sikker, avgjord, tvillaus;
    Døme
    • vere viss på noko;
    • vite for visst;
    • den vissaste råda mot forkjøling;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst
  2. bestemd, fastsett
    Døme
    • sitje på sin visse plass;
    • visse grunnar;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måtar;
    • ein viss herr Ås;
    • vere ei viss hjelp i

Faste uttrykk

  • ein viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • det var som ein viss mann styrde med dei
  • ein viss stad
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • i ein viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvann i ein viss fart
Artikkelside

vissen, visen

adjektiv

Opphav

norrønt visinn

Tyding og bruk

  1. om plante eller plantedel: som har mist farge og kraft til å vekse;
    Døme
    • ein vissen blomsterbukett;
    • visse lauv;
    • blada hang visne
  2. om kroppsdel: slapp og kraftlaus
    Døme
    • armen vart vissen av slaget;
    • den visne handa
  3. om person: tuslete, stakkarsleg
    Døme
    • ein liten, vissen fyr
Artikkelside

trådkross

substantiv hankjønn

trådkors

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

figur av krossande strekar brukte til sikte (1, 3) i visse instrument
Artikkelside

tryne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt trýni

Tyding og bruk

  1. langstrekt snute på visse dyr
    Døme
    • grisen stikk trynet i søla
  2. Døme
    • bli kvit i trynet;
    • få eit slag midt i trynet;
    • eg vil ikkje sjå trynet på ho

Faste uttrykk

  • gå på trynet
  • heilt på trynet
    svært dumt eller dårleg;
    bak mål, idiotisk
    • vedtaket er heilt på trynet
  • ikkje tole trynet på
    ikkje fordra;
    mislike, avsky (2
    • slike folk toler eg ikkje trynet på
  • slag i trynet
    uventa uhell eller nederlag
    • forslaget er eit slag i trynet for bønder over heile landet
  • tøff i trynet
    med sjølvsikker framtoning;
    eplekjekk
    • dei var ikkje like tøffe i trynet etter tapet
Artikkelside

teknologi

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk og tysk; jamfør -logi

Tyding og bruk

  1. lære om og studium av praktiske framgangsmåtar i handverk, industri og liknande
  2. samling av tekniske hjelpemiddel og vitskaplege metodar ein nyttar for å oppnå visse mål
    Døme
    • moderne teknologi
  3. metodar og reiskapar ein tek i bruk i teknologi (2)
    Døme
    • legane lærer seg å bruke den nye teknologien
Artikkelside

søte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǿta ‘søtleik’, opphavleg ironisk på grunn av den beiske smaken på rota

Tyding og bruk

  1. etterledd i nemning for visse planter i søterotfamilien
  2. noko søtt;
    noko som gjer godt
Artikkelside

-skjegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brukt som etterledd i visse plantenamn;
Artikkelside

skjel

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt skel; samanheng med skilje (2

Tyding og bruk

  1. blautdyr som lever i vatn og er dekt av to skal som heng saman;
    Bivalvia
    Døme
    • skjel som blåskjel og kamskjel kan ein ete;
    • plukke skjel
  2. kvart av to skal på ein musling
    Døme
    • plukke skjel på stranda;
    • bedet var dekorert med skjel
  3. (tynn) plate av horn, bein eller kitin som dekkjer utsida på til dømes insekt, reptilar og fisk
  4. flatt flak på frø, stengel eller knopp på visse plantar;

Faste uttrykk

  • falle skjel frå auga til nokon
    innsjå korleis noko (ubehageleg) eigenleg er;
    sjå klart
    • nå skal skjela falle frå auga på politikarane;
    • det falt skjel frå auga deira
Artikkelside
Side 1 av 54