Avansert søk

100 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

verv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt hverfa ‘vende, dreie’

Betydning og bruk

verv 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av verve

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • utføre et verv
  2. (ulønnet) stilling eller arbeid som en blir valgt eller oppnevnt til
    Eksempel
    • han tok på seg mange offentlige verv

verve

verb

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt hverfa ‘vende’

Betydning og bruk

  1. knytte til seg (som medlem, tilhenger, abonnent eller lignende)
    Eksempel
    • bli vervet som agent for en fremmed makt
  2. rekruttere en person til å bli profesjonell soldat

Faste uttrykk

  • verve seg
    melde seg til militærtjeneste

vurdere sin stilling

Betydning og bruk

tenke alvorlig på å om en skal trekke seg fra sin stilling eller sitt verv;

ha partiboka i orden

Betydning og bruk

være medlem av et politisk parti og dermed få verv eller ansettelse;
Eksempel
  • han fikk stillingen fordi han hadde partiboka i orden

være på valg

Betydning og bruk

måtte gjenvelges for å kunne fortsette i et verv eller lignende;
Se: valg

Tordenskjolds soldater

Betydning og bruk

mindre gruppe personer som stadig går igjen i en bestemt sammenheng, for eksempel ved fordeling av politiske verv;
Se: soldat

ta sin hatt og gå

Betydning og bruk

plutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest;
Se: hatt

belaste

verb

Uttale

belasˊte

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. legge tyngde eller press på;
    utsette for en viss påkjenning;
    Eksempel
    • belaste en bjelke;
    • belaste en muskel;
    • han er belastet med en rekke verv;
    • være arvelig belastet med noe
    • brukt som adjektiv:
      • et hardt belastet strømnett;
      • kriminelt belastede ungdommer;
      • tungt belastede rusmiddelmisbrukere;
      • et belastende arbeid, både fysisk og mentalt
  2. Eksempel
    • belaste en konto

Faste uttrykk

  • belastet begrep
    negativt ladet begrep (1)
    • planøkonomi har blitt et belastet begrep

ansette

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • ansette noen i en stilling;
  • ansette flere folk;
  • være fast ansatt;
  • være ansatt i politiet

Nynorskordboka 47 oppslagsord

verft

substantiv inkjekjønn

verv 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå lågtysk werf; samanheng med tysk werfen ‘kaste’

Tyding og bruk

stad der ein byggjer og reparerer skip;
Døme
  • verksemda leverer propellar til verft mange stader i verda;
  • arbeide på verftet

verv 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verve

Tyding og bruk

  1. Døme
    • utføre eit verv
  2. (ulønt) stilling eller arbeid som ein blir vald eller oppnemnd til
    Døme
    • ha mange offentlege verv

verve

verva

verb

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt hverfa ‘vende’

Tyding og bruk

  1. knyte til seg (som medlem, tilhengjar, abonnent eller liknande)
    Døme
    • partiet har lukkast i å verve mange nye medlemer
  2. rekruttere ein person til å bli profesjonell soldat

Faste uttrykk

  • verve seg
    melde seg til militærteneste

nemne ut

Tyding og bruk

gje verv eller orden;
peike ut;
Sjå: nemne
Døme
  • statsministeren skal nemne ut ein ny statsråd

nemne 2

nemna

verb

Opphav

norrønt nefna; av namn

Tyding og bruk

  1. seie (namnet på);
    rekne opp
    Døme
    • nemne nokon ved namn;
    • eg vil ikkje nemne namn;
    • han nemnde ikkje eit ord om det;
    • kan du nemne dei rekneartene du kjenner til?
  2. snakke om;
    kome inn på;
    Døme
    • eg skal nemne saka for henne;
    • problemet er ikkje nemnt i boka;
    • som nemnt ovanfor er dette eit viktig argument

Faste uttrykk

  • ingen nemnd, ingen gløymd
    vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
  • nemne opp
    peike ut til dømes eit utval eller ei verje
  • nemne på
    ymte om
  • nemne ut
    gje verv eller orden;
    peike ut;
    utnemne (2
    • statsministeren skal nemne ut ein ny statsråd

kommittere

kommittera

verb

Tyding og bruk

overføre verv;
gje fullmakt til å utføre noko

Faste uttrykk

  • kommittere seg til
    gje bindande utsegn om

val 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt val

Tyding og bruk

  1. det å velje, det å ta noko heller enn noko anna
    Døme
    • gjere eit klokt val;
    • valet fall på meg
    • høve til å velje
      • gjere noko av fritt val, etter eige val;
      • ikkje ha noko val
  2. røysting for å peike ut personar til verv, stillingar eller liknande
    Døme
    • kommuneval;
    • stortingsval;
    • val av nytt styre;
    • stille (seg) til val;
    • vinne, tape valet;
    • gjere eit godt valfå mange røyster

Faste uttrykk

  • ta imot val
    la seg velje
  • vere på val
    måtte veljast på nytt for å kunne halde fram i eit verv eller liknande

stilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. måte som kropp eller lemer står eller ligg på;
    Døme
    • arbeidsstilling;
    • grunnstilling;
    • liggjande, sitjande stilling;
    • skifte stilling
  2. område der militære styrkar har sett seg fast;
    Døme
    • forsvarsstilling;
    • rykkje fram til nye stillingar
  3. Døme
    • problemstilling;
    • vere i ei økonomisk vanskeleg stilling;
    • ved pause var stillinga 2–1
  4. Døme
    • attåtstilling;
    • lektorstilling;
    • søkje ei ledig stilling;
    • ha ei god, ansvarsfull stilling

Faste uttrykk

  • halde stillinga
    greie seg;
    halde stand
  • ta stilling til
    oppnå eit grunngjeve standpunkt til noko
    • dei har ikkje teke stilling til om reglane bør endrast

soldat

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, av soldare ‘løne’; av latin solidus ‘gullmynt’

Tyding og bruk

  1. person som gjer militær teneste, særleg som meinig (2)
    Døme
    • norske soldatar i teneste for SN
  2. meinig i militært organiserte grupper utanom Forsvaret
    Døme
    • vere soldat i Frelsesarmeen

Faste uttrykk

  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårleg trent
  • Tordenskjolds soldatar
    mindre gruppe personar som stadig går att i ein viss samanheng, til dømes når ein skal fordele politiske verv

partibok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

medlemskap i politisk parti

Faste uttrykk

  • ha partiboka i orden
    vere medlem av eit politisk parti og dermed få verv eller tilsetjing
    • ho fekk stillinga fordi ho hadde partiboka i orden