Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
93 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

vase 3

verb

Opphav

jamfør norrønt vasast

Betydning og bruk

  1. filtre (sammen)
    Eksempel
    • tauet hadde vaset seg sammen;
    • vase seg fast
  2. snakke tull;
    tøyse, vrøvle
    Eksempel
    • vase i hop en historie
  3. gå planløst omkring;
    somle
    Eksempel
    • vase bort tiden;
    • gå og vase

Faste uttrykk

  • vase seg bort
    gå seg bort
Artikkelside

vase 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin vas ‘kar’

Betydning og bruk

beholder av varierende form og materiale til å ha blomster i eller til pynt
Eksempel
  • sette blomster i vasen
Artikkelside

vase 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sammenfiltret masse av noe, for eksempel tråder, ull, hår, kvister, tømmer eller lignende;
Eksempel
  • lage en vase av fiskesnøret;
  • garnet lå i vase
Artikkelside

floke seg

Betydning og bruk

filtre eller vase seg sammen;
bli flokete;
Se: floke
Eksempel
  • håret har floket seg;
  • situasjonen floket seg
Artikkelside

vase seg bort

Betydning og bruk

gå seg bort;
Se: vase
Artikkelside

urne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

latin urna

Betydning og bruk

  1. beholder til å oppbevare en avdøds aske og eventuelle beinrester i
  2. beholder til å putte stemmesedler i
    Eksempel
    • valgurne
Artikkelside

floke 2

verb

Betydning og bruk

filtre eller vase (sammen);
lage floke på

Faste uttrykk

  • floke seg
    filtre eller vase seg sammen;
    bli flokete
    • håret har floket seg;
    • situasjonen floket seg
Artikkelside

floke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flóki

Betydning og bruk

  1. tråd, hår eller lignende som er fløkt sammen;
    Eksempel
    • komme floke på tråden;
    • få floker i håret
  2. i overført betydning: innfløkt sak;
    vanske, problem
    Eksempel
    • løse floken;
    • politiske floker

Faste uttrykk

  • slå floke
    slå armene i kryss omkring overkroppen for å holde varmen
Artikkelside

vasete, vaset

adjektiv

Opphav

av vase (2

Betydning og bruk

  1. sammenfloket, sammenfiltret
    Eksempel
    • et vasete fiskesnøre
  2. tøysete, tullete
    Eksempel
    • vasete snakk
Artikkelside

vasekopp

substantiv hankjønn

Opphav

av vase (3 og kopp (2

Betydning og bruk

person som vaser;
Eksempel
  • din vasekopp!
Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

vase 3

vasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør norrønt vasast

Tyding og bruk

  1. filtre (saman)
    Døme
    • taua har vasa saman;
    • vase seg fast
  2. snakke tull;
    tøyse, vrøvle
    Døme
    • vase i hop ei historie
  3. gå planlaust omkring;
    somle
    Døme
    • gå berre og vase

Faste uttrykk

  • vase seg bort
    gå seg vill
Artikkelside

vase 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin vas ‘kar’

Tyding og bruk

behaldar av varierande form og materiale til å ha blomstrar i eller til pynt
Døme
  • setje blomstrar i ein vase
Artikkelside

vase 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samanfiltra masse av noko, til dømes trådar, hår, ull, kvister, tømmer eller liknande;
Døme
  • lage ein vase av fiskesnøret;
  • tømmeret la seg i vase
Artikkelside

vasen

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein vasen person
Artikkelside

veve

veva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vefa

Tyding og bruk

  1. slå renning (2 og innslag (3) i ein vev (1, 2) saman til tøy
    Døme
    • sitje og veve;
    • ho vov eit teppe
  2. i overført tyding: blande, involvere
    Døme
    • veve seg inn i eit tankespinn
  3. prate tull;
    tulle, tøve
    Døme
    • veve i hop ei historie

Faste uttrykk

  • veve saman
    blande
    • veve sammen liv og miljø
  • veve seg
    flette eller vase seg i hop
    • taumen vov seg inn i krattet
Artikkelside

urne

substantiv hokjønn

Opphav

latin urna

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei urne med blomar i
  2. boks til eller med oska etter nokon som er kremert
    Døme
    • setje ned urna
  3. boks, kasse til eller med avgjevne røystesetlar
    Døme
    • valurne;
    • gå til urnene – røyste
Artikkelside

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  6. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  7. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  8. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  9. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  10. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  11. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
Artikkelside

susle, sutle

susla, sutla

verb

Tyding og bruk

  1. arbeide eller rote i væte;
    Døme
    • susle med vasking
  2. gje ein klukkande lyd;
    skvalpe smått
    Døme
    • det suslar i flaska

Faste uttrykk

  • susle bort
    øydsle eller rote bort
    • store delar av dagen blir susla bort
Artikkelside

røre 2

røra

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Tyding og bruk

  1. lede, rikke (særleg lem)
    Døme
    • han kunne ikkje røre beina;
    • ho torde ikkje røre ein finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
    Døme
    • røre i gryta;
    • rør saman egg og sukker;
    • han rørte smøret inn i deigen
  3. blande bær og sukker saman
    Døme
    • far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene;
    • skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
    1. brukt som adjektiv:
      • pannekaker med rørte blåbær
  4. ta på;
    kome borti
    Døme
    • røre ved noko;
    • ikkje rør kniven!
    • han rørte ikkje maten
  5. ha med å gjere
    Døme
    • pengane i banken skal vi ikkje røre;
    • ho rører ikkje alkohol
  6. tale utan eigenleg meining;
    tulle, tøyse, vase
    Døme
    • kva er det du rører om?
    • han rørte mykje i fylla
  7. gjere inntrykk på;
    jamfør rørt
    Døme
    • bli rørt til tårer;
    • forteljinga rørte oss

Faste uttrykk

  • røre opp
    • skiple, uroe
      • han ville ikkje røre opp i den gamle saka;
      • diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
    • rote opp frå grunnen av;
      kvervle opp
      • han rørte opp botnfallet
  • røre på seg
    • lede på seg;
      mosjonere
      • vi burde røre på oss meir
    • ta til å gjere seg gjeldande
      • opposisjonen har begynt å røre på seg
  • røre seg
    • flytte seg, lede seg
      • leppene dine rører seg medan du les;
      • ungane fekk røre seg rundt i klasserommet;
      • teksten rører seg mellom notid og framtid
    • skje, hende
      • ho skriv om det som rører seg i tida;
      • kva rører seg i hovudet ditt?
  • røre ved
    • ta bort i
    • kome inn på;
      nemne
      • debatten rørte ved fleire viktige tema
    • gjere kjenslemessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • hendinga rørte ved noko i alle
Artikkelside

jasse 2

jassa

verb

Tyding og bruk

vere usjølvstendig;

Faste uttrykk

  • jasse bort
    vase, somle bort (sakene sine)
  • jasse etter
    jatte etter
Artikkelside
Side 1 av 7