Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
66 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani

Betydning og bruk

  1. jamfør uvane;
    tilvant atferd, handlemåte
    Eksempel
    • en god vane;
    • en inngrodd vane;
    • fine, dyre vaner;
    • av gammel vane;
    • gammel vane er vond å vende;
    • komme ut av vanen;
    • sin vane tro;
    • vanens makt

Faste uttrykk

  • ha for vane
    pleie;
    bruke
    • de har for vane å spise taco på fredagen
Artikkelside

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Betydning og bruk

  1. ubehagelig, plagsom, skadelig;
    jamfør vondt
    Eksempel
    • en vond lukt;
    • ha vond samvittighet;
    • det var vondt å miste barnet
    • brukt som adverb:
      • smake vondt;
      • au, det gjør vondt;
      • det er ikke vondt ment
  2. vanskelig, innviklet, problematisk
    Eksempel
    • de er i en vond situasjon
  3. sint
    Eksempel
    • være vond på noen
  4. ondskapsfull, ond
    Eksempel
    • en farlig og vond kvinne
    • brukt som substantiv:
      • kampen mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Eksempel
    • sette vondt på folk

Faste uttrykk

  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • gjøre vondt verre
    gjøre noe negativt enda dårligere
  • ha vondt av
    synes synd på
  • ha vondt for
    ha problemer med
    • jeg har vondt for å tro det
  • ta det vonde med det gode
    gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon
Artikkelside

vis 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt vís i sammensetninger, beslektet med vise (1 og vite

Betydning og bruk

(vanlig eller tradisjonell) måte å være på eller å gjøre noe på;
karakteristisk trekk ved noe som skjer;
måte (1, 1), framgangsmåte;
vane, væremåte, skikk (2)
Eksempel
  • på nordlendingers vis;
  • det kan ikke fortsette på dette viset;
  • nå, på det viset;
  • han er snill på sitt vis

Faste uttrykk

  • på sett og vis
    på en eller annen måte
Artikkelside

venne

verb

Opphav

norrønt venja; beslektet med vane

Betydning og bruk

gjøre til vane;
lære opp
Eksempel
  • venne kalven til å stå på bås;
  • de har vent seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venne av
    få til å slutte med en vane
    • venne av et barn med å få bryst
  • venne seg av med
    legge av en vane
    • han vente seg av med å røyke
Artikkelside

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. transitivt: snu (2, 1)
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende sokkene;
    • vende nesen hjemover, mot nord;
    • vende tommelen ned – se tommel;
    • vende seg til myndighetene – henvende seg til;
    • lykken vendte seg;
    • alt vendte seg til det beste;
    • hvor en snur og vender seg – overalt
    • ordtak:
      • gammel vane er vond å vende – legge av
  2. intransitivt: ta en annen retning, snu (2, 2)
    Eksempel
    • vende hjem(over), tilbake;
    • vende i tide
    • i seiling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alt;
      • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det
    • peke i en viss retning
      • rommet vender (ut) mot sjøen

Faste uttrykk

  • vende en ryggen
    holde seg borte fra en
Artikkelside

vant 2

adjektiv

Opphav

egentlig perfektum partisipp av venne

Betydning og bruk

  1. som er kommet i vane (med noe)
    Eksempel
    • være vant til å arbeide hardt
  2. Eksempel
    • vante snekkere får arbeid
  3. Eksempel
    • arbeidet gikk sin vante gang;
    • finne sin vante plass

Faste uttrykk

  • være godt vant
    ha pleid å leve under gode forhold;
    være bortskjemt
    • jeg er godt vant etter å ha bodd hjemme hos bestemor
Artikkelside

vanlig

adjektiv

Opphav

norrønt vanaligr; av vane

Betydning og bruk

  1. som ofte forekommer
    Eksempel
    • et vanlig syn;
    • et vanlig ord;
    • et vanlig navn;
    • på vanlig måte;
    • en vanlig reaksjon;
    • det var som vanlig fullt
  2. som er, skjer etter vanen
    Eksempel
    • kjøre den vanlige veien;
    • gå hjem til vanlig tid
  3. Eksempel
    • det er varmere enn vanlig;
    • vanlige folk;
    • vanlige klær;
    • vanlig takst

Faste uttrykk

  • til vanlig
    som i de fleste tilfeller;
    vanligvis
    • til vanlig stod hun tidlig opp
  • vanlig flertall
    mer enn halvparten av stemmene ved en avstemning
Artikkelside

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk tornos ‘sirkel’

Betydning og bruk

  1. plass i rekkefølge
    Eksempel
    • passe sin tur i køen;
    • stå for tur;
    • gå etter tur
  2. kortere eller lengre reise, ferd, utflukt
    Eksempel
    • ta en tur til byen, til fjells, utenlands;
    • gå på tur;
    • tur-retur eller tur og retur – fram og tilbake;
    • bytur, fottur, skitur, utenlandstur
  3. Eksempel
    • komme i tur med noe;
    • komme ut av tur med noe
  4. Eksempel
    • hun fikk en tur med drikking igjen
  5. avgrenset del av dans
    Eksempel
    • lære alle turene i reinlender

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på et visst tidspunkt
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
    • problemene kom i tur og orden
Artikkelside

takst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk, av middelalderlatin taxa; jamfør taksere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde takst på eiendommen
  2. pris som er fastsatt ved takst (1)
    Eksempel
    • kjøpe til takst;
    • selge til takst;
    • småbruket ble solgt langt over taksten
  3. fast pris for visse ytelser;
    avgift
    Eksempel
    • redusere takstene på ferjene

Faste uttrykk

  • fast takst
    fast regel;
    vane, skikk
    • det er fast takst at han ser innom på vei hjem
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Betydning og bruk

  1. bakre del av overkroppen, fra nakke til haleben
    Eksempel
    • rette ryggen;
    • være bred over ryggen;
    • hun lå på ryggen og snorket;
    • sitte på ryggen av en hest
  2. øverste del av langstrakt fjell, høydedrag og lignende
    Eksempel
    • de gikk ned fra fjellet langsetter ryggen
  3. øverste kant eller del av noe
  4. del av stol, benk og lignende til å lene ryggen mot
  5. bakside av bok, der arkene er sydd eller limt sammen
    Eksempel
    • boka har rød rygg med gullskrift;
    • boka er knekt i ryggen
  6. del av klær som dekker ryggen
    Eksempel
    • jakka hadde hull i ryggen
  7. Eksempel
    • konkurrerere i bryst, rygg og krål

Faste uttrykk

  • bak noens rygg
    uten at vedkommende vet det;
    i hemmelighet
    • han gikk bak ledelsens rygg;
    • de snakket om henne bak hennes rygg;
    • alt skjedde bak farens rygg
  • bak ryggen på noen
    uten at vedkommende vet det;
    i hemmelighet
    • han gikk bak ryggen på familien;
    • de har gått bak ryggen på naboene;
    • de mener ledelsen har forhandlet bak ryggen på dem
  • brekke ryggen
    lide stor skade
    • de økonomiske nedgangstidene vil brekke ryggen på flere bedrifter
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne stole på noen eller noe til hjelp og støtte
    • det er godt å ha foreldrene i ryggen når en skal kjøpe bolig
  • ha ryggen fri
    • være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
    • være sikret mot fysisk angrep bakfra
  • har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
    har en vært overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • legge/sette ryggen til
    hjelpe til
    • alle må legge ryggen til om lokalbutikken skal overleve;
    • problemet løses om alle setter ryggen til
  • ligge med brukket rygg
    ha lidd stor skade;
    være veldig redusert
    • industrien ligger med brukket rygg;
    • etter valget ligger partiet med brukket rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mulighet til å trekke seg tilbake;
    på siste skanse
    • lokalbutikken kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • laget slåss med ryggen mot veggen for å unngå nedrykk;
    • folket står med ryggen mot veggen
  • midt i/på ryggen
    slett ikke;
    midt i ræva
    • sport interesserer meg midt i ryggen;
    • prosjektet hans interesserer oss midt på ryggen
  • pisse/sleike noen oppetter ryggen
    smiske for noen
    • han pisser den nye lederen oppetter ryggen;
    • pressen sleiker politikeren opp etter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • hun skyter rygg hvis du kritiserer henne
    • krumme ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tåle eller orke mye
    • det skal sterk rygg til for å tåle dette;
    • hun har hatt sterk rygg som har holdt ut dette presset;
    • i denne jobben trengs det en sterk rygg
  • styggen på ryggen
    negativ tanke eller vane, for eksempel depresjon eller rus, som plager en;
    jamfør har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
  • ta på ryggen
    ta på seg noe tungt eller vanskelig
  • vende noe/noen ryggen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • han har vendt foreldrene ryggen;
    • hun vender problemene ryggen
  • vende/snu ryggen til noen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • de har vendt ryggen til det moderne samfunnet;
    • nå snur velgerne ryggen til partiet
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani; av van (3

Tyding og bruk

  1. tilvand framferd, handlemåte
    Døme
    • ein god vane;
    • ein inngrodd vane;
    • fine, dyre vanar;
    • av gammal vane;
    • ha for vane;
    • kome ut av vane;
    • kjenne vanane til folk
Artikkelside

van 2

adjektiv

Opphav

norrønt vanr; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

  1. som er komen i vane med noko;
    Døme
    • vere van med å stå tidleg opp
Artikkelside

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

  1. plagsam, pinefull, skadeleg;
    jamfør vondt
    Døme
    • vond smak;
    • det var vondt å miste barnet
    • brukt som adverb:
      • lukte vondt;
      • au, det gjer vondt;
      • det var ikkje vondt meint
  2. vanskeleg, innvikla, problematisk
    Døme
    • kome opp i ein vond situasjon
  3. sint
    Døme
    • ho vart vond på meg
  4. vondskapsfull
    Døme
    • bli lurt av ein vond mann
    • brukt som substantiv:
      • striden mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Døme
    • kaste vondt på folk

Faste uttrykk

  • det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
    det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • gjere vondt verre
    gjere noko negativt enda dårlegare
  • ha vondt av
    tykkje synd i
  • ha vondt for
    ha problem med
    • eg har vondt for å hugse enkeltsaker
  • ta det vonde med det gode
    gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein
Artikkelside

vis 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vís i samansetningar; samanheng med vise (1 og vite

Tyding og bruk

(vanleg eller tradisjonell) måte å vere på eller å gjere noko på;
karakteristisk drag ved noko som hender;
vane, veremåte, skikk (2)
Døme
  • på fjellfolks vis;
  • på gammal vis;
  • det kan ikkje halde fram på dette viset;
  • ho er snill på sitt vis

Faste uttrykk

  • på sett og vis
    på ein eller anna måte
Artikkelside

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • dei har vant seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venje av
    få til å slutte med ein vane
    • venje barnet av med å få bryst
  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer
Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. leggje ei anna side (den andre sida) fram, opp
    Døme
    • vende kyrne or åkeren;
    • vende høyet;
    • plogen vender grastorva;
    • vende skjortekragen;
    • vende nasen heimover, mot nord;
    • vende tommelen ned – sjå tommel
    • ordtøke:
      • gammal vane er vond å vende – å leggje av seg;
      • vende seg til eit stort publikum – vilje nå mange;
      • vende seg til styresmaktene – spørje seg føre hos, gå til;
      • lykka vende seg;
      • kjenne kor magen vender seg
  2. ta ei anna lei, snu (2, 2)
    Døme
    • vende heim(over), tilbake;
    • vende om – òg rel:; sjå omvende
    • i segling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alle ting – sjå snu (2, 2)
    • peike i ei viss lei
      • det vender mot sjøen
  3. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
Artikkelside

vanleg

adjektiv

Opphav

av vane

Tyding og bruk

  1. som jamt hender
    Døme
    • eit vanleg syn;
    • kaldare enn vanleg
    • etter vanen
      • gå den vanlege kveldsturen sin;
      • på vanleg måte
    • som det finst mest av
      • vanlege folk
  2. som er mest brukt, oftast finst
    Døme
    • eit vanleg ord;
    • vanlege klede;
    • vanleg bjørk – fjellbjørk

Faste uttrykk

  • vanleg fleirtal
    meir enn halvparten av røystene ved ei avrøysting
Artikkelside

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

fransk tour; frå gresk tornos ‘sirkel’

Tyding og bruk

  1. plass i rekkjefølgje
    Døme
    • no er det min tur;
    • turen er komen til deg;
    • passe turen sin;
    • alt går etter tur;
    • vente på tur;
    • innslaga, problema kjem i tur og orden – i rekkjefølgje, etter kvarandre;
    • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
  2. Døme
    • bytur;
    • fisketur;
    • påsketur;
    • køyre, gå, sykle (seg) ein tur;
    • ta seg, gjere seg ein tur og sjå på forholda;
    • gå turar i fjellet;
    • reise ein tur;
    • gå på tur;
    • vere på tur – halde på og reise; skulle til å fare, stå på farten;
    • tur og retur el.tur-retur – fram og tilbake
  3. Døme
    • gå fleire turar for å hente varene;
    • enda ein tur
  4. Døme
    • ein tur med uvêr, sjukdom
  5. Døme
    • kome i tur, ut av tur med noko;
    • få alt på (god) tur (att);
    • dette er fast tur
  6. avgrensa del av dans
    Døme
    • lære alle turane i reinlendar
    • brukt i namn på dans
      • fir(e)tur;
      • sekstur

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på eit visst seinare steg
Artikkelside

takst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk, av mellomalderlatin taxa; jamfør taksere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde takst over eigedomen
  2. pris som er fastsett ved takst (1)
    Døme
    • betale etter takst;
    • selje til takst;
    • bodet ligg langt under taksten
  3. fast pris for visse ytingar
    Døme
    • auke takstane på ferjene

Faste uttrykk

  • fast takst
    fast regel;
    vane, skikk
    • slakting av grisen om hausten var fast takst
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    • krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke, vane eller liknande som plager ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside
Side 1 av 4