Avansert søk

61 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

uniform 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av uniform (2

Betydning og bruk

antrekk som brukes av personer i samme stilling eller av en bestemt gruppe
Eksempel
  • gå i uniform;
  • ta på seg uniformen

uniform 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

ensartet, homogen, samstemt
Eksempel
  • innta uniforme standpunkter

reglementert

adjektiv

Betydning og bruk

som er i samsvar med reglementet

Faste uttrykk

  • reglementert antrekk
    antrekk etter reglementet i for eksempel militæret eller helsevesenet;
    uniform

snor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

kanskje fra lavtysk

Betydning og bruk

tynt tau, streng
Eksempel
  • klessnor, mursnor;
  • en uniform med gylne snorer;
  • trekke i snorapå et vannklosett;
  • som perler på en snorse perle (1

sivil 2

adjektiv

Opphav

fra latin civilis ‘(med)borgerlig’, av civis ‘borger’

Betydning og bruk

  1. ikke-militær
    Eksempel
    • de sivile myndigheter ledet hjelpearbeidet sammen med de militære;
    • han var i Forsvaret før, men nå har han en sivil jobb
    • ikke i uniform
      • gå i sivilt antrekk;
      • sivil tjenestepliktse sivilarbeid
  2. ikke kriminell
    Eksempel
    • en sivil rettssak

Faste uttrykk

  • sivil ulydighet
    det å nekte å adlyde lover, betale skatt og lignende som myndighetene har pålagt, som del av en politisk kamp

uniformsbukse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bukse som hører til en uniform

politiuniform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

uniform som politiet bruker

uniformering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å bruke uniform
    Eksempel
    • uniformeringen av politiet
  2. det å gjøre likere
    Eksempel
    • politisk ensretting og uniformering

uniformslue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

lue som hører til en uniform

uniformsjakke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

jakke som hører til en uniform

Nynorskordboka 33 oppslagsord

uniform 1

substantiv hokjønn

Opphav

av uniform (2

Tyding og bruk

antrekk brukt av personar i same stilling eller av ei viss gruppe
Døme
  • gå i uniform;
  • ta på seg uniformen

uniform 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

einsarta, homogen, samstemd
Døme
  • alle kursa har uniforme opplegg

reglementert

adjektiv

Tyding og bruk

som er i samsvar med reglementet

Faste uttrykk

  • reglementert antrekk
    påkledning etter reglementet i til dømes militæret eller helsevesenet;
    uniform

sivil 2

adjektiv

Opphav

frå latin civilis ‘(med)borgarleg’ av civis ‘borgar’

Tyding og bruk

  1. ikkje-militær
    Døme
    • dei sivile styresmaktene;
    • gå over frå Forsvaret til ein sivil jobb
    • ikkje i uniform
      • gå i sivile klede
  2. som ikkje er kriminell
    Døme
    • ei sivil rettssak;
    • sivil motstand, ulydnaddet å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp

politiuniform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

uniform som politiet bruker

uniformering

substantiv hokjønn

Opphav

av uniformere

Tyding og bruk

  1. det å bruke uniform
    Døme
    • gå inn for uniformering av dei tilsette
  2. det å gjere likare
    Døme
    • samfunnet blir prega av einsretting og uniformering

uniformslue, uniformsluve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hovudplagg som høyrer til ei uniform;
Døme
  • helse med handa til uniformslua

uniformsjakke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jakke som høyrer til ein uniform

uniformsbukse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bukse som høyrer til ein uniform

uniformere

uniformera

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • offiseren var uniformert
    • brukt som adjektiv:
      • uniformerte vakter
  2. presse inn i same mønster;
    einsretta
    Døme
    • uniformere samfunnet
    • brukt som adjektiv:
      • uniformerte synspunkt