Nynorskordboka
uniform 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei uniform | uniforma | uniformer | uniformene |
Opphav
av uniform (2Tyding og bruk
antrekk brukt av personar i same stilling eller av ei viss gruppe
Døme
- gå i uniform;
- ta på seg uniformen
- som etterledd i ord som
- feltuniform
- gallauniform
- politiuniform