Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
unatur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
etter
tysk
;
jamfør
norrønt
únáttura
Betydning og bruk
tilgjort, unaturlig væremåte, affektasjon
Artikkelside
affektasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
afektasjoˊn
Opphav
fra
latin
;
jamfør
affektere
Betydning og bruk
unatur
,
tilgjorthet
,
skaperi
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
unatur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg etter
tysk
;
jamfør
norrønt
únáttúra
Tyding og bruk
unaturleg veremåte
;
affektasjon
Døme
te seg med slik unatur
uskikkeleg framferd
eller
lynne
Døme
det er ein unatur i han
Artikkelside
affektasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
afektasjoˊn
Opphav
frå
latin
;
jamfør
affektere
Tyding og bruk
unatur
,
tilgjersle
,
skaperi
Artikkelside