tun
іменник середній
Походження
norrønt tún; samme opprinnelse som engelsk town ‘by’Значення та вживання
- åpen, flat plass mellom husene på en gård;
Приклад
- kua gikk ute på tunet
- åpen plass mellom flere bygårder
Приклад
- gatetun
- gruppe av gamle hus gjenoppbygd for framvising på museum
Приклад
- bygdetun