Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

trafikkulykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

alvorlig materiell skade eller personskade i trafikken
Artikkelside

vitne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Betydning og bruk

  1. person har sett noe skje og som senere kan fortelle om det;
    jamfør tidsvitne og øyevitne
    Eksempel
    • være vitne til en trafikkulykke
  2. i jus: person som gir utsagn i retten om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Eksempel
    • sakkyndig vitne;
    • møte som vitne i en rettssak
  3. person som er til stede for å bekrefte at en handling har foregått på lovlig måte, for eksempel ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • bære vitne om
    vise
    • bygningene bærer vitne om en storhetstid
  • taust vitne
    • person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
      • hun var et taust vitne til at faren var voldelig
    • noe som er på et sted der noe hender
      • bjørka var et taust vitne til skiftende tider
    • indisium, spor (1)
      • tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede
Artikkelside

trafikkskade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skade etter trafikkulykke
Artikkelside

kveste

verb

Opphav

trolig av nederlandsk kwetsen; jamfør lavtysk quessen ‘knuse’

Betydning og bruk

skade alvorlig;
Eksempel
  • bli stygt kvestet i en trafikkulykke
Artikkelside

møteulykke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

trafikkulykke på grunn av at to møtende kjøretøyer kolliderer;
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

trafikkulykke, trafikkulukke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

alvorleg personskade eller materiell skade i trafikken
Artikkelside

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; frå lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade;
    alvorleg uhell, katastrofe
    Døme
    • bilulykke;
    • flyulykke;
    • gruveulykke;
    • trafikkulykke;
    • bli utsett for ei ulykke;
    • det kom store ulykker over landet;
    • når ulykka er ute;
    • ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
  2. skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
    Døme
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst;
    • føre ulykke over nokon

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    gjere alvorleg skade på
    • pass dykk, elles gjer eg ei ulykke på dykk!
  • kome i ulykka
    bli gravid uviljes
  • til all ulykke
Artikkelside

trafikkskade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skade etter trafikkulykke
Artikkelside

sikkerheitsbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

belte som førar eller passasjer i køyretøy eller fly kan spenne seg fast med for å hindre alvorlege personskadar i ei trafikkulykke;
Artikkelside

møteulykke, møteulukke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trafikkulykke på grunn av at to møtande køyretøy kolliderer;
Artikkelside