Avansert søk

271 treff

Bokmålsordboka 136 oppslagsord

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; av latin titulus, opprinnelig ‘innskrift, påskrift’

Betydning og bruk

  1. navn eller overskrift som kort antyder eller symboliserer innholdet av en tekst, et bilde eller lignende
    Eksempel
    • jeg husker tittelen på boka, men ikke navnet på forfatteren;
    • tittelen på det maleriet sier meg ingenting
  2. betegnelse for en persons stilling eller rang
    Eksempel
    • smykke seg med en fin tittel;
    • ha tittelen ingeniør;
    • en beskyttet tittel
  3. betegnelse som mester innenfor en idrettsgren
    Eksempel
    • forsvare en tittel

title

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • et leserinnlegg titlet ‘Nå holder det’

tittelside

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

ark foran i bok eller hefte der blant annet tittel, forfatternavn og utgiver er angitt;

titulere

verb

Opphav

gjennom tysk; av latin titulare

Betydning og bruk

tiltale eller omtale en person med tittel;
Eksempel
  • hun insisterte på å bli titulert reisekonsulent;
  • titulere seg som norgesmester

tittelrolle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

rolle (1, 1) i et teaterstykke, en film eller opera, som er en del av verkets tittel
Eksempel
  • spille tittelrollen i ‘Don Juan’

tittelnovelle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

novelle med samme tittel som samlingen den står i

tittelkutt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

musikkstykke med samme tittel som albumet det kommer på;
jamfør kutt (5)

tittelforsvarer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: person eller lag som konkurrerer for å beholde en tittel (3)
Eksempel
  • tittelforsvarer i boksing

tittelblad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ark foran i bok eller hefte der blant annet tittel, forfatternavn og utgiver er angitt;

titrere

verb

Opphav

gjennom fransk; av latin titulus ‘tittel, overskrift’

Betydning og bruk

i kjemi: bestemme mengden av et stoff i en løsning ved hjelp av en reagens

Nynorskordboka 135 oppslagsord

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; av latin titulus, opphavleg ‘innskrift, påskrift’

Tyding og bruk

  1. namn eller overskrift som kort gjev eller symboliserer innhaldet av ein tekst, bilete eller liknande
    Døme
    • stykket har ein ironisk tittel;
    • kva var tittelen på boka?
  2. nemning for den stillinga eller rangen ein person har
    Døme
    • ein fin tittel;
    • ha tittelen greve;
    • ein beskytta tittel
  3. nemning for meister innanfor ei idrettsgrein
    Døme
    • forsvare tittelen frå i fjor

tittelkutt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

musikkstykke med same tittel som albumet det kjem på;
jamfør kutt (5)

tittelkamp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kamp (1, 3) om ein tittel som verdsmeister, europameister eller liknande
Døme
  • tittelkamp i boksing

titulere

titulera

verb

Opphav

gjennom tysk; av latin titulare

Tyding og bruk

tiltale eller omtale ein person med tittel;
Døme
  • han vart titulert professor;
  • titulere seg som noregsmeister

tittelforsvarar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i idrett: person eller lag som konkurrerer for å halde på ein tittel (2)
Døme
  • tittelforsvarar i boksing

titrere

titrera

verb

Opphav

gjennom fransk; av latin titulus ‘tittel, overskrift’

Tyding og bruk

i kjemi: fastsetje mengda av eit stoff i ei løysning ved hjelp av reagens

title

titla

verb

Tyding og bruk

Døme
  • boka er titla ‘Store ting’

sekretær

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin secretarius, opphavleg ‘person som tek vare på hemmelege saker’; jamfør sekret (2

Tyding og bruk

  1. kontorarbeidar som driv med administrativt arbeid, svarer på førespurnader per telefon, e-post eller liknande, fører protokoll i møte og anna sakshandsaming for ein organisasjon, ei bedrift eller liknande
  2. person som gjer det praktiske arbeidet i leiinga av eit parti, ei foreining eller ein organisasjon
  3. person som er assistent og passar korrespondansen og liknande for ein einskild person;
  4. tittel for visse funksjonærar
    Døme
    • rykkje opp frå sekretær til kontorsjef
  5. mindre skrivepult med skrå skriveklaff til å slå ned;

overskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. (karakteriserande) tittel over ein tekst
    Døme
    • lese berre overskriftene i avisa
  2. kort innleiing til innslag i nyhendesending i radio eller fjernsyn

hertug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hertogi, av lågtysk hertoch; av hær opphavleg ‘hærførar’

Tyding og bruk

  1. (tittel for) adelsmann med høgaste rang
    Døme
    • hertugen av Edinburgh
  2. om eldre forhold: hærførar;