Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

tempel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; av latin templum

Betydning og bruk

  1. bygning for offentlig gudsdyrking;
    Eksempel
    • et buddhistisk tempel;
    • gå inn i tempelet for å be
  2. i overført betydning: noe en holder hellig og behandler med aktelse
    Eksempel
    • behandle kroppen sin som et tempel

Faste uttrykk

  • Thalias tempel
    teateret

søylehelgen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kristen asket eller eremitt som tilbrakte en stor del av sin tid på toppen av en søyle (1) (ofte en rest fra et eldre tempel)
Eksempel
  • den mest kjente søylehelgenen er Simeon som tilbrakte 30 år på toppen av en søyle;
  • flere søylehelgener dro ut i den syriske ødemarka

søyle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. loddrett, frittstående stolpe (1, 1), oftest av rund eller kantete stein, med bærende eller dekorativ funksjon;
    Eksempel
    • taket ble båret av søyler;
    • et romersk tempel med joniske søyler
  2. noe som ligner en søyle (1)
    Eksempel
    • søylene i et diagram;
    • vannet stod opp som en søyle
  3. i overført betydning: viktig del av noe;
    bærende kraft, sentral skikkelse
    Eksempel
    • hun er teaterets søyle

tempelskatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skatt (2) som et tempel eier eller har i forvaring
    Eksempel
    • Indias tempelskatter
  2. avgift som blir betalt til tempel
    Eksempel
    • få fritak fra tempelskatt

Thalias tempel

Betydning og bruk

teateret;
Se: tempel

hellig

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’, jamfør norrønt heill; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

aller

adverb

Opphav

norrønt allra, genitiv flertall av allr ‘all’

Betydning og bruk

brukt forsterkende foran superlativ
Eksempel
  • en aller helvetes karpokkers;
  • ikke så aller verst;
  • som aller snarest;
  • aller best, helst, mest, størst

Faste uttrykk

  • aller nådigst
    som følge av noens raushet eller storsinn;
    under tvil
    • aller nådigst få tillatelse;
    • vi får aller nådigst komme inn
  • det aller helligste
    det innerste rommet i Salomos tempel, der paktens ark stod;
    i overført betydning, ofte spøkefullt: rom der det mest verdifulle oppbevares, sjefskontor eller lignende

panteon

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , av pan ‘all’ og theos ‘gud’

Betydning og bruk

  1. i antikken: tempel tilegnet alle guder
  2. gudeverden i en religion eller kultur
    Eksempel
    • det hinduistiske panteon;
    • Jupiter er lederen i det romerske panteon
  3. i overført betydning: person, gruppe eller ting en forestiller seg har fortjent evig berømmelse
    Eksempel
    • hans panteon av fotballspillere
  4. kirke hvor berømte personer er begravet eller blir minnet

pandemonium

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom latin, fra gresk , av pan- og daimon ‘gud’; samme opprinnelse som demon

Betydning og bruk

  1. tempel for alle guder og halvguder i det antikke Hellas og Roma
  2. bolig for alle djevler;
    tilstand der alle vonde makter er løse;
  3. i overført betydning: vilt spetakkel og kaos

det aller helligste

Betydning og bruk

Se: hellig
  1. det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
  2. rom der det mest verdifulle oppbevares;
    bestestue, sjefskontor eller lignende
    Eksempel
    • bli med inn i det aller helligste

Nynorskordboka 17 oppslagsord

tempel

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; av latin templum

Tyding og bruk

  1. bygning for offentleg gudsdyrking;
    Døme
    • eit gresk tempel;
    • gå inn i tempelet for å be
  2. i overført tyding: noko ein held heilagt og syner vyrdnad for
    Døme
    • heimen min er mitt tempel

Faste uttrykk

  • Thalias tempel
    teateret

søylehelgen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kristen asket eller eremitt som sat på toppen av ei søyle (1, 1) (ofte frå eit eldre tempel) ein stor del av tida si
Døme
  • den mest kjende søylehelgenen er Simeon som sat 30 år på ei søyle;
  • det var mange søylehelgenar i den syriske audemarka

søyle 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. loddrett, frittståande stolpe (1, 1), oftast av rund eller kantete stein, med berande eller dekorativ funksjon;
    Døme
    • taket kvilte på søyler;
    • eit gresk tempel med doriske søyler
  2. noko som liknar ei søyle (1, 1)
    Døme
    • røyken stod som ei søyle;
    • lage eit diagram med søyler
  3. i overført tyding: viktig del av noko;
    berande kraft, sentral skikkelse
    Døme
    • han er ei søyle i det lokale kulturlivet

tempelskatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skatt (2) som eit tempel eig eller har i forvaring
    Døme
    • oppdage nye tempelskattar
  2. avgift som blir betalt til tempel
    Døme
    • krevje inn tempelskatten

heilag

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opphavleg av eit germansk substantiv haila ‘lykke’, jamfør norrønt heill; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Døme
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Døme
    • eit heilagt minne
  3. Døme
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Døme
    • i heilag vreide

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    • det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    • rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru

tympanon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘tromme’

Tyding og bruk

trekanta gavlfelt (av mur eller murstein) over inngangsparti eller vindauge, i antikken berre brukt på tempel

triglyf

substantiv hankjønn

Opphav

av tri- og gresk glyphein ‘risse inn’

Tyding og bruk

tredelt plate i friser på greske tempel

panteon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , av pan ‘all’ og theos ‘gud’

Tyding og bruk

  1. i antikken: tempel tileigna alle gudar
  2. gudeverd i ein religion eller kultur
    Døme
    • det egyptiske panteonet hadde over 1500 gudar
  3. i overført tyding: person, gruppe eller ting ein tenkjer seg har fortent evig heider
    Døme
    • måltidet gjekk inn i mitt panteon av fantastiske opplevingar
  4. kyrkje der berømte personar er gravlagde eller minna

pandemonium

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin, frå gresk , av pan- og daimon ‘gud’; same opphav som demon

Tyding og bruk

  1. tempel for alle gudar og halvgudar i det antikke Hellas og Roma
  2. bustad for alle djevlar;
  3. i overført tyding: vilt spetakkel og kaos

det aller heilagaste

Tyding og bruk

Sjå: heilag
  1. det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
  2. rom med det mest verdifulle;
    bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
    Døme
    • bli med inn i det aller heilagaste