Avansert søk

734 treff

Bokmålsordboka 362 oppslagsord

t

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for
  1. i musikk tempo
  2. jamfør h

T, t

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

språklyden og bokstaven t

akutt 2

substantiv hankjønn

Uttale

akutˊt

Opphav

jamfør akutt (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli innlagt på akutten

bevisst

adjektiv

Uttale

bevisˊt

Opphav

fra høytysk ‘bekjent, velkjent’

Betydning og bruk

  1. som en har klart for seg;
    gjennomtenkt
    Eksempel
    • en bevisst tanke;
    • et bevisst valg;
    • ha et bevisst forhold til noe
    • brukt som adverb:
      • arbeide bevisst mot et mål
  2. Eksempel
    • pasienten hadde høy feber, men var bevisst
  3. med interesse for

Faste uttrykk

  • være bevisst på
    være oppmerksom på og bry seg om
    • være bevisst på klimaendringer
  • være seg bevisst
    være klar over
    • det gjelder å være seg bevisst egne fordommer

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kun(t)schap

Betydning og bruk

  1. lærdom;
    Eksempel
    • ha stor kunnskap om utenlandske forhold;
    • ha gode kunnskaper i språk
  2. kjennskap eller opplysning om noen eller noe
    Eksempel
    • dette er først nå kommet til vår kunnskap

Faste uttrykk

  • kunnskapens høyborg
    sted der mye kunnskap (1) er samlet, for eksempel universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gir kunnskap om godt og ondt
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring

verken 2, hverken

konjunksjon

Opphav

fra dansk hverken, gammeldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikke noe av to’

Betydning og bruk

sideordnende konjunksjon som uttrykker en nektelse som sammenfatter to (eller flere) ledd
Eksempel
  • jeg kan ikke komme verken i dag eller i morgen;
  • være verken for eller imot;
  • hun kan verken lese eller skrive

trill

adverb

Opphav

av trille (3

Betydning og bruk

brukt forsterkende sammen med rund(t): fullstendig, helt;
Eksempel
  • hun hadde trill runde kinn

Faste uttrykk

  • gå trill rundt for
    bli helt forvirret;
    miste fatningen

tillate

verb

Opphav

etter lavtysk tolaten; jamfør norrønt láta til

Betydning og bruk

  1. gi lov til
    Eksempel
    • tillate folk å si det de mener;
    • røyking ikke tillatt
    • brukt som adjektiv:
      • høyeste tillatte hastighet er 30 km/t
  2. gi mulighet for
    Eksempel
    • vi drar hvis vær og føre tillater det

Faste uttrykk

  • tillate seg
    ta seg frihet til;
    driste seg til
    • hun tillater seg hva som helst;
    • tillat meg å presentere en god venn

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. varighet, (målt) tidsrom, stund
    Eksempel
    • ha god, dårlig, liten tid;
    • ta tiden;
    • dommeren blåste for full tid;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • tid er penger;
    • det tar sin tiddet går ikke så fort;
    • gi, ta seg god tidta det med ro;
    • en times tidca. en time;
    • han avbryter hele tidenstadig vekk;
    • all min tidhele livet;
    • dra, trekke ut tidenforhale noe;
    • på lang(e) tid(er)på lenge;
    • betenkningstid, arbeidstid, kontortid;
    • i disse …tider (for eksempel valgkamptider, etterutdanningstider)
  2. Eksempel
    • tiden er inne;
    • alt til sin tid;
    • min tid skal komme;
    • det var på høy tid at du kom;
    • få grå hår før tidenfør det er normalt;
    • nattetid, dagtid
  3. Eksempel
    • tidenes morgen;
    • fra, siden Adams tid;
    • i atten hundre og den tid;
    • i svunne tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • i min tid som formann;
    • når tiden er moden;
    • det går mot bedre, lysere tider;
    • du slette tid!
    • den tid den sorgta ikke sorgene på forskudd ; se sorg (4);
    • være forut for sin tidse forut;
    • være tidenes største(fra sv) den største i historien;
    • glanstid, velmaktstid, dyrtid
  4. om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander eller lignende):
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • tiden faller lang;
    • fordrive tiden;
    • tidens tannse tann (1)
  5. Eksempel
    • norsk tid;
    • sommertid
  6. Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • vi fikk en alle tiders mulighet
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • for tiden
    nå om dagen;
    forkortet f.t.
  • før i tiden
    tidligere
    • før i tiden måtte barna arbeide
  • i sin tid
    for lenge siden;
    tidligere
    • partiet var i sin tid imot lovendringen
  • i tide og utide
    støtt
  • med tid og stunder
    før eller senere
  • med tiden
    etter hvert;
    litt etter litt
    • det går over med tiden
  • på ubestemt tid
    i en ikke nærmere definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsatt reisen på ubestemt tid
  • se tiden an
    vente og se
  • ta tiden til hjelp
    bruke den tiden som trengst;
    la være å forsere;
    vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
  • til alle døgnets tider
    støtt
  • til enhver tid
    bestandig
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til tider
    av og til;
    en gang imellom
    • til tider er jeg lei av jobben
  • vende i tide
    snu før det er for sent

stum

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stamme (3

Betydning og bruk

  1. som ikke har taleevne
    Eksempel
    • være født stum
  2. som ikke kan snakke på grunn av sterke følelser
    Eksempel
    • bli helt stum av forbauselse
  3. uten lyd;
    Eksempel
    • radioen ble stum
  4. som blir uttrykt uten ord
    Eksempel
    • en stum hilsen;
    • i blikket lå det en stum bønn;
    • stum fortvilelse
  5. som ikke uttales
    Eksempel
    • ‘t’ er stum i ‘det’

Faste uttrykk

  • stum som en østers
    uvillig til å snakke

Nynorskordboka 372 oppslagsord

T 1, t 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konsonantlyden og bokstavteiknet t
Døme
  • stor T;
  • liten t

t 2

symbol

Tyding og bruk

  1. for måleininga tonn
  2. for tara
  3. i musikk; for tempo
  4. for time; jamfør òg h (2

akutt 2

substantiv hankjønn

Uttale

akutˊt

Opphav

jamfør akutt (3

Tyding og bruk

Døme
  • bli lagt inn på akutten

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bussen har køyrt i grøfta
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    • presse ein motor opp i høg yting
    • drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    • ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    • ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    • setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    • ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar

absolutt 2

adjektiv

Uttale

absolutˊt

Opphav

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løyse frå’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er avhengig av noko anna;
    Døme
    • eit absolutt krav;
    • absolutt einevelde
  2. brukt som adverb: vilkårslaust, plent, endeleg
    Døme
    • gjelde absolutt;
    • ho ville absolutt reise
    • brukt forsterkande:
      • absolutt ikkje

Faste uttrykk

  • absolutt fleirtal
    over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val;
    til skilnad frå kvalifisert fleirtal og simpelt fleirtal
  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
  • absolutt komparativ
    komparativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • absolutt nullpunkt
    lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
  • absolutt superlativ
    superlativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak

spotpris

substantiv hankjønn

Uttale

spåtˊt-

Opphav

førsteleddet frå engelsk ‘punkt’, jamfør on the spot ‘med det same’

Tyding og bruk

pris på ei vare (særleg i kraftmarknaden) som blir levert neste døgn
Døme
  • spotprisen på straum

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

  1. lærdom;
    Døme
    • han har stor kunnskap om tilhøva;
    • ha gode kunnskapar i språk
  2. kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

  • kunnskapens høgborg
    stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
      kunnskapstreet
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring

bevendt

adjektiv

Uttale

bevenˊt

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Faste uttrykk

  • ikkje rart bevendt med
    dårleg stilt
    • det er ikkje rart bevendt med henne no

verken 2

konjunksjon

Opphav

dansk hverken, gammaldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikkje noko av to’

Tyding og bruk

Døme
  • verken det eine eller det andre

vasstett

adjektiv

Tyding og bruk

som held vatnet ute;
som vatnet ikkje trengjer igjennom
Døme
  • vasstette regnklede;
  • vasstette skot(t);
  • ha eit vasstett alibiha eit alibi som held