Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

strekk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av strekke (2

Betydning og bruk

  1. det å strekke eller bli strekt
    Eksempel
    • stålstenger som tåler strekk
  2. utstrakt eller utspent stilling eller tilstand
    Eksempel
    • få skikkelig strekk på armene;
    • ligge med beinet i strekk etter beinbruddet;
    • på rekruttskolen må strekken på køya være i orden
  3. Eksempel
    • hun fikk en strekk i siden
  4. Eksempel
    • et tau med god strekk i
Artikkelside

strekk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som strekk (1

Betydning og bruk

  1. avstand mellom to festepunkter, for eksempel for en luftkabel;
    Eksempel
    • det lengste strekket over fjorden er 3000 m
  2. Eksempel
    • kjøre et langt strekk
  3. i seiling: vei mellom to vendinger under kryssing;

Faste uttrykk

  • i ett strekk
    i ett kjør;
    uten stans
  • i strekk
    sammenhengende
    • arbeide 13 timer i strekk
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

strekke 2

strekka

verb

Opphav

av strekkje (2; etter rekke (3

Faste uttrykk

  • strekke til
    vere nok;
    greie seg;
    rekke (3, 4)
    • pengane strekk ikkje til;
    • kreftene strakk ikkje til;
    • dei kjende på seg at dei ikkje hadde strokke til
Artikkelside

strekkje 2, strekke 3

strekkja, strekka

verb

Opphav

truleg av lågtysk strecken

Tyding og bruk

  1. skade med tøying
    Døme
    • eg strekte ein lårmuskel på treninga
  2. rette ut, stramme
    Døme
    • strekkje føtene;
    • strekkje laken;
    • han geispa og strekte seg;
    • ho strekkjer opp handa
  3. spenne ut;
    leggje i linje
    Døme
    • strekkje ei snor til å grave etter;
    • dei strekte kablar
  4. særleg i militæret: irettesetje

Faste uttrykk

  • strekkje seg
    • gjere seg lang
      • ho strekte seg for å nå opp
    • gjere eller bli lengre;
      tøye seg
      • tauet har strekt seg under påkjenninga
    • breie seg
      • eigedomen strekkjer seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet
    • vare (4
      • ein møteserie som strekte seg over fleire veker
  • strekkje ut
    • tøye ut, til dømes etter trening
    • om tid: vare lenge;
      trekkje ut
      • arbeidet har strekt ut i tid
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside

strekk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av strekkje (2

Tyding og bruk

  1. det å strekkje eller bli strekt
    Døme
    • bolten toler strekk
  2. utspent eller tøygd stilling eller tilstand
    Døme
    • få god strekk på armane;
    • liggje med foten i strekk etter eit beinbrot;
    • på rekruttskulen må strekken på køya vere i orden
  3. Døme
    • få ein strekk i sida;
    • han fekk ein strekk i lyska
  4. Døme
    • eit tau med god strekk i
  5. i segling: veg mellom to vendingar under kryssing;
    Døme
    • ha vinden hardt imot på siste strekket
  6. Døme
    • køyre eit langt strekk

Faste uttrykk

  • i eitt strekk
    utan stans
  • i strekk
    samanhengande
    • det regna fleire dagar i strekk
Artikkelside

strekk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som strekk (1

Tyding og bruk

avstand mellom to festepunkt, til dømes for ein luftkabel;
Døme
  • det lengste strekket over fjorden er 3000 m
Artikkelside

strekkje 1, strekke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • strekkja mellom Eidfjord og Geilo
Artikkelside