Розширений пошук

1116 результатів

Словник букмола 514 oppslagsord

stoff

іменник середній

Походження

gjennom lavtysk og gammelfransk; opprinnelig kanskje fra gresk

Значення та вживання

  1. fysisk materiale;
    Приклад
    • brennbart stoff;
    • kjemiske stoffer
  2. Приклад
    • det er et nydelig stoff i den dressen;
    • vi kjøpte stoff til å sy en ny anorakk
  3. innhold i for eksempel fortelling, artikkel eller vitenskapelig arbeid;
    Приклад
    • han har stoff til flere romaner;
    • gå igjennom stoffet på nytt
  4. Приклад
    • det er godt stoff i den gutten
  5. narkotisk middel
    Приклад
    • de misbruker stoff;
    • hun går på stoff
  6. bunnstoff til fartøy

stoffe

дієслово

Значення та вживання

stryke bunnstoff på fartøy

tidsskrift

іменник середній

Походження

etter tysk Zeitschrift

Значення та вживання

trykt eller digital publikasjon som kommer ut med jevne mellomrom, og som i regelen inneholder stoff om ett enkelt fag eller emneområde
Приклад
  • et vitenskapelig tidsskrift

stretch

іменник чоловічий

Вимова

stretsj

Походження

fra engelsk ‘strekk, elastisitet’

Значення та вживання

  1. tøy av elastisk garn
    Приклад
    • gensere i rød stretch
  2. tøyelighet i et stoff;
    Приклад
    • buksa har god stretch;
    • genseren er sydd i et jerseystoff med mye stretch

vegetabil

іменник середній

Походження

av latin; jamfør vegetabilsk

Значення та вживання

stoff fra planteriket, brukt til mat, fôr eller lignende
Приклад
  • dyrene ble fôret opp på vegetabiler

løs, laus

прикметник

Походження

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Значення та вживання

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Приклад
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Приклад
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Приклад
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Приклад
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Приклад
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Приклад
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Фіксовані вирази

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg

hard

прикметник

Походження

norrønt harðr

Значення та вживання

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Приклад
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute;
    • vi trenger et hardere materiale
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Приклад
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre;
      • vestlandet er hardest rammet av uværet
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Приклад
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Приклад
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Приклад
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Приклад
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Фіксовані вирази

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurt valuta
    2. noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i

størknepunkt

іменник середній

Значення та вживання

temperatur som et flytende eller smeltet stoff størkner ved

størkne

дієслово

Походження

norrønt storkna

Значення та вживання

  1. om flytende stoff: bli fast eller hard;
    Приклад
    • limet størkner raskt
  2. brukt som adjektiv: ensidig;
    Приклад
    • en størknet tradisjon;
    • størknede slagord

urstoff

іменник середній

Значення та вживання

i filosofi: tenkt stoff (1) som etter gresk naturfilosofi lå til grunn for all materie (2)

Словник нюношка 602 oppslagsord

stoff

іменник середній

Походження

gjennom lågtysk og gammalfransk; opphavleg kanskje frå gresk

Значення та вживання

  1. fysisk materiale;
    Приклад
    • eldfast stoff;
    • kjemiske stoff
  2. Приклад
    • det er eit godt stoff i dressen;
    • eg skal kjøpe stoff og sy nye puter til sofaen
  3. innhald i til dømes forteljing, artikkel eller vitskapleg arbeid;
    Приклад
    • ho har nok stoff til fleire avhandlingar;
    • gå gjennom stoffet saman
  4. Приклад
    • det er godt stoff i den jenta
  5. narkotisk middel
    Приклад
    • eg mistenkjer at dei bruker stoff;
    • han gjekk på stoff i mange år
  6. botnstoff til fartøy

stoffe

stoffa

дієслово

Значення та вживання

stryke botnstoff på fartøy

tilstand

іменник чоловічий

Походження

jamfør stand (1

Значення та вживання

  1. stode som noko eller nokon er i;
    Приклад
    • tilstanden til pasienten har vorte verre;
    • lovlause tilstandar
  2. form som eit stoff finst i;
    Приклад
    • eit stoff i flytande tilstand

ecstasy

іменник чоловічий

Вимова

ekˊstæsi

Походження

frå engelsk ‘ekstase’

Значення та вживання

narkotisk stoff basert på amfetamin, som mellom anna kan framkalle hallusinasjonar
Приклад
  • bruken av cannabis og ecstasy blant unge aukar

stretch

іменник чоловічий

Вимова

stretsj

Походження

frå engelsk ‘strekk, elastisitet’

Значення та вживання

  1. tøy av elastisk garn
    Приклад
    • ein genser i raud stretch
  2. innebygd fleksibilitet i eit stoff;
    Приклад
    • ei jakke med god stretch;
    • eg vil helst ha klede med stretch i

vegetabil

іменник середній

Походження

frå latin; jamfør vegetabilsk

Значення та вживання

stoff frå planteriket, nytta til mat, fôr eller liknande
Приклад
  • dyra blir fôra opp på vegetabil

tøy 2

іменник середній

Походження

norrønt tygi ‘reiskap, utrusting’, av lågtysk tuch; same opphav som tysk Zeug

Значення та вживання

  1. vove stoff
    Приклад
    • kjøpe 2 m tøy til nytt skjørt
  2. klesplagg eller anna sydd av tøy (2, 1)
    Приклад
    • vask av tøy;
    • stryke tøy;
    • han stilte i fint tøy

brennstoff

іменник середній

Значення та вживання

samnemning på brennbare stoff (1) som blir nytta som energikjelde;

farleg

прикметник

Походження

norrønt fárligr, frå lågtysk; samanheng med fare (1

Значення та вживання

  1. som er ein fare;
    Приклад
    • farleg skuleveg;
    • det er farleg å gå her;
    • farlege situasjonar;
    • farlege stoff;
    • eg har da vore med farlegare ting;
    • her ute ligg eit av dei farlegaste havstykka langs kysten
  2. brukt som forsterkande adverb: svært, veldig
    Приклад
    • litt farleg fort;
    • farleg lite

Фіксовані вирази

  • ikkje så farleg
    som ikkje gjer noko
  • leve farleg
    utsetje seg for farar;
    ta risikofylte val

laus

прикметник

Походження

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Значення та вживання

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Приклад
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Приклад
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Приклад
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Приклад
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Приклад
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Приклад
    • det gjekk på helsa laus

Фіксовані вирази

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg