Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

steinete, steinet

adjektiv

Betydning og bruk

som er full av stein
Eksempel
  • steinete jord;
  • et steinete bekkefar

steine

verb

Betydning og bruk

kaste stein (2 på, særlig for å jage eller drepe

rabb, rabbe

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mellomnorsk rabbi

Betydning og bruk

steinete, skrinn og ofte lav jordrygg

skrapslått

substantiv hankjønn

Opphav

av skrap

Betydning og bruk

slått (1, 1) på steinete og dårlig mark

skrabb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tørr, steinete flekk i eng eller åker
  2. skranglete og skrøpelig kjøretøy
    Eksempel
    • en gammel skrabb av en bil

skarplendt

adjektiv

Opphav

jamfør -lendt

Betydning og bruk

med steinete og skrinn jord

skalle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skalli

Betydning og bruk

  1. hode på dyr eller menneske
    Eksempel
    • en glattbarbert skalle;
    • hun skjøt elgen rett i skallen
  2. hode som sete for tanker og forstand;
    jamfør hode (3)
    Eksempel
    • ha lite vett i skallen
  3. Eksempel
    • være rynkete i skallen;
    • flytte brillene opp i skallen
  4. støt med pannen;
    jamfør springskalle
    Eksempel
    • gi noen en skalle
  5. tørr, steinete jordrygg
  6. banke (1, 1) i sjøen

Nynorskordboka 13 oppslagsord

steinete

adjektiv

Tyding og bruk

som er full av stein
Døme
  • steinete strender

rabb, rabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mellomnorsk rabbi

Tyding og bruk

steinete, skrinn og ofte låg jordrygg

skrabb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. grunt, tørt og steinete stykke i åker og eng
  2. skral og skranglete ting
    Døme
    • ein skrabb av ein bil

gryvle

substantiv inkjekjønn

Opphav

av grov (3

Tyding og bruk

vilt, steinete lende

sløvast

verb

Tyding og bruk

bli sløv
Døme
  • ljåen sløvast snøgt i steinete mark;
  • sløvast på sinn og tanke av rusmiddel;
  • ein sløvast av den daglege tralten

lende 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av land (1

Tyding og bruk

Døme
  • steinete lende;
  • vanskeleg lende;
  • i ope lende

tel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, botn’

Tyding og bruk

  1. substans, materie, stoff, (godt) to;
    jamfør tæl
  2. grunnsubstans i kvernstein
  3. botnstykke i plog
  4. hard, steinete grunn
  5. botn i vove stoff
  6. fin ull i botnen av ulldekket på sauen (nærmast skinnet)

steingjengen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. dekt av stein;
  2. som har vorte til stein;
    som liknar stein

steinlendt

adjektiv

Tyding og bruk

skrapslått

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

slått (1, 1) på steinete og dårleg mark