Nynorskordboka
slått 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein slått | slåtten | slåttar | slåttane |
Opphav
norrønt sláttr; av slå (2Tyding og bruk
- det å slå gras
Døme
- drive med slåtten
- tid da høyonna går føre seg
Døme
- det var midt i slåtten
- gras som skal slåast eller er slått
Døme
- ljåslått;
- skrapslått