Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

stallar, stallare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallari, gjennom gammelengelsk; fra latin av stabulum ‘stall’

Betydning og bruk

om eldre forhold: høy embetsmann i hirden til de nordiske kongene, opprinnelig ansvarlig for kongens stallvesen
Eksempel
  • etter 1299 var det var det ikke noen stallarer i Norge
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

stallar, stallare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallari, gjennom gammalengelsk; frå latin, av stabulum ‘stall’

Tyding og bruk

i norrøn tid: høg embetsmann i hirda til dei nordiske kongane, opphavleg ansvarleg for stallen til kongen
Døme
  • i Noreg vart ingen stallarar tilsett etter 1299
Artikkelside

stalle 1

stalla

verb

Tyding og bruk

setje på eller i stall

Faste uttrykk

  • stalle opp
    setje (hest) inn i stallen
Artikkelside

stalle 2

stalla

verb

Opphav

kanskje samanheng med stalme (1

Tyding og bruk

om hest: late vatnet, mige;
Artikkelside

stall

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallr, opphavleg ‘stad der noko står’

Tyding og bruk

  1. hus eller rom for hestar
    Døme
    • ha fleire hestar på stallen;
    • fjøs og stall
  2. hus eller skur for vogner, syklar og liknande
  3. samling av trav- eller veddeløpshestar som ein person eller eit selskap eig
    Døme
    • ny siger til stall Nilsen
  4. idrettsfolk som høyrer til same klubb eller trenar med same treneren;
    underhaldningsartistar under same leiaren
    Døme
    • laget har mange unge spelarer i stallen;
    • den nye songstjerna i stallen til plateselskapet
Artikkelside