Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

spole 2

verb

Betydning og bruk

  1. vinde opp på spole (1, 1)
    Eksempel
    • spole garn
  2. kjøre et magnetbånd, en film eller lignende raskt fram eller tilbake mellom to spoler
    Eksempel
    • spole filmen tilbake

spole 1

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘tynt, kløyvd trestykke’

Betydning og bruk

  1. hylse til å vikle noe opp på eller som noe er viklet opp på, for eksempel tråd, garn, film, lydbånd
    Eksempel
    • fiskesnøret raste ut fra spolen;
    • vikle filmen inn i spolen
  2. isolert ledning viklet opp på en sylindrisk kjerne, og som det går elektrisk strøm gjennom
    Eksempel
    • spolen i en transformator

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vikle tråden på snella;
    • vikle noe inn i, ut av et papir;
    • vikle en spole;
    • tømmen viklet seg sammen
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • vikle seg inn i selvmotsigelser

vinsjtrommel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

trommel (1) til å hale inn og spole opp tau eller vaier med;

undertråd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tråd som kommer fra en spole nede i symaskinen;
til forskjell fra overtråd

spolorm

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør spole (1

Betydning og bruk

rundorm av slekta Ascaris med hvit, spoleformet kropp

vinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av vinde (2

Betydning og bruk

(omgang av) tråd, tau eller lignende som er vundet om noe
Eksempel
  • vinding på en spole;
  • hjernevindinger

bobin

substantiv hankjønn

Uttale

båbiˊn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

elektromagnet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjerne av jern (1) som blir magnetisk av en omviklet strømførende spole

induktans

substantiv hankjønn

Opphav

av latin inductus, av inducere ‘føre inn’

Betydning og bruk

i fysikk: motstand som en spole eller ledning gjør mot endring i strømkretsen

Nynorskordboka 12 oppslagsord

spole 2

spola

verb

Tyding og bruk

  1. vinde opp på spole (1, 1)
    Døme
    • spole garn
  2. køyre eit magnetband, ein film eller liknande raskt fram eller tilbake mellom to spolar
    Døme
    • spole eit lydband fram og tilbake

spole 1

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘tynt, kløyvd trestykke’

Tyding og bruk

  1. hylse til å vikle noko opp på eller som noko er vikla opp på, til dømes tråd, garn, film, lydband
    Døme
    • spolen med sytråd
  2. isolert leidning vikla opp på ein sylindrisk kjerne, og som det går elektrisk straum gjennom
    Døme
    • spolen i ein transformator

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

    • vikle tråden på snella;
    • vikle noko inn i, ut av eit papir;
    • vikle ein spole;
    • taumen vikla seg i hop
  1. i overført tyding:
    • vikle seg inn i sjølvmotseiingar

vinsjtrommel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trommel (1) til å hale inn og spole opp tau eller vaier med;

undertråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tråd som kjem frå ein spole nede i ein symaskin;
til skilnad frå overtråd

spolorm

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør spole (1

Tyding og bruk

rundorm av slekta Ascaris med kvit, spoleforma kropp;

spolmakk, spolmark

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk; jamfør spole (1

Tyding og bruk

rundmakk av slekta Ascaris med kvit, spoleforma kropp;

bobin

substantiv hankjønn

Uttale

båbiˊn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

elektromagnet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjerne av jern (1) som blir magnetisk (1) av ein omvikla straumførande spole

induksjonsspole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spole av leidningstråd for elektrisk straum, brukt til å lage induksjonsstraum med