Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
skriftemål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mål
(
2
II)
Betydning og bruk
vedkjenning overfor en prest av
synder
en har begått
;
det å
skrifte
(
2
II
, 1)
Artikkelside
skrifte
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
skrift
(
1
I)
opprinnelig
‘det å foreskrive en bot’
Betydning og bruk
vedkjenning overfor en prest av
synder
en har begått
;
skriftemål
Eksempel
gå til
skrifte
;
stå
skrifte
Faste uttrykk
stå til skrifte for
bli irettesatt
ta i skrifte
ta i forhør og irettesette
Artikkelside
bekjennelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
bekjenˊnelse
Opphav
av
bekjenne
Betydning og bruk
tilståelse
Eksempel
en offentlig bekjennelse
skriftemål
Eksempel
avlegge bekjennelse for presten
trosbekjennelse
;
konfesjon
(1)
Eksempel
Den norske kirke bygger på den augsburgske
bekjennelse
fra 1530
Artikkelside
absolusjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
absolusjoˊn
Opphav
fra
latin
‘det å løse’
;
jamfør
absolvere
Betydning og bruk
syndsforlatelse
etter
skriftemål
;
tilgivelse
Eksempel
få
absolusjon
for syndene sine
;
gi
absolusjon
Artikkelside
skriftestol
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
avlukke i romersk-katolsk kirke der presten sitter når han mottar privat
skriftemål
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
skriftemål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skriptamál
;
av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
vedkjenning overfor ein prest av
synder
;
det å
skrifte
(
2
II
, 1)
Artikkelside
skrifte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
skrift
(
1
I)
opphavleg
‘det å skrive ut ei bot’
Tyding og bruk
vedkjenning overfor ein prest av
synder
;
skriftemål
Døme
gå til skrifte
;
stå skrifte
Faste uttrykk
stå til skrifte for
bli irettesett
ta i skrifte
ta i forhøyr og irettesetje
Artikkelside
absolusjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
absolusjoˊn
Opphav
frå
latin
‘løysing’
;
jamfør
absolvere
Tyding og bruk
syndeforlating
etter
skriftemål
;
tilgjeving
Døme
få absolusjon for syndene sine
;
gje absolusjon
Artikkelside