Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
88 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

skjelve

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Betydning og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrende bevegelser, ofte av kulde, sinne, frykt eller lignende;
    Eksempel
    • skjelve i stemmen;
    • hun frøs så hun skalv;
    • han skjelver på hendene;
    • katten skalv av raseri
    • brukt som adjektiv:
      • han la armen om den skjelvende kroppen;
      • hun ropte ut med skjelvende stemme
  2. bevege seg fort fram og tilbake, opp og ned;
    dirre, riste
    Eksempel
    • bakken skalv under oss;
    • løvet skjelver i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    være redd
    • faren tordnet og brølte og fikk dem til å skjelve i buksene
  • skjelve i knærne
    være redd
  • skjelve som et ospeløv
    skjelve voldsomt
    • han var i sjokk og skalv som et ospeløv
Artikkelside

skjelv 3

adjektiv

Opphav

norrønt skjalfr

Betydning og bruk

som rister eller skjelver;
Eksempel
  • bli skjelv i knærne;
  • være skjelv i målet
Artikkelside

skjelving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å skjelve eller dirre;
Eksempel
  • det gikk en skjelving gjennom kroppen;
  • skjelvingen i stemmen var nesten uhørlig;
  • skjelvinger i jordskorpa
Artikkelside

skjelv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skjelve

Betydning og bruk

  1. (det å skjelve på grunn av) sterk indre uro eller spenning
    Eksempel
    • få skjelven i seg;
    • blod setter en skjelv i meg
  2. det å skjelve eller dirre;
    Eksempel
    • snakke rolig uten skjelv i stemmen

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli virkelig redd, nervøs eller lignende
    • hun fikk den store skjelven før straffesparket
Artikkelside

tann

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Betydning og bruk

  1. hardt bite- og tyggeredskap i munnen hos mennesker og de fleste andre virveldyr
    Eksempel
    • slå ut en tann;
    • ha vondt i tanna;
    • pusse tenner;
    • ha hull i tennene;
    • smile med tennene;
    • sette tennene i noe
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstang eller på eggen til en sag eller lignende
    Eksempel
    • tennene på en sag

Faste uttrykk

  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • flekke tenner
    vise tanngarden for å virke truende
    • hunden flekte tenner og knurret
  • føle noen på tennene
    undersøke en annen parts styrke, hensikter eller lignende
    • lagene følte hverandre på tennene
  • få blod på tann
    finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
  • gråt og tenners gnissel
    (fra Luk 13,28, gammel oversettelse) dyp fortvilelse
  • hakke tenner
    skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • med sammenbitte tenner
    med en viss motvilje eller bitterhet
    • si noe med sammenbitte tenner;
    • tapet ble vedgått med sammenbitte tenner
  • rustet til tennene
    være svært godt rustet
  • sette tennene i
    • spise (2, 1)
      • sette tennene i et eple
    • gå i gang med noe (nytt)
      • sette tennene i nye arbeidsoppgaver
  • skjære tenner
    • gnisse tennene mot hverandre
      • som liten skar jeg ofte tenner
    • føle motvilje eller bekmyring over noe
      • forestillingen fikk kritikerne til å skjære tenner
  • tennene på tørk
    (oftest i den uoffisielle formen tenna på tørk);
    brukt spøkefullt om utstående tenner i overmunnen;
    overbitt
    • en ungdom med tenna på tørk
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
    forvitring (1)
    • tåle tidens tann;
    • huset er preget av tidens tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har begynt å vise tenner
  • væpnet til tennene
    svært godt utstyrt eller forberedt
  • øye for øye, tann for tann
    hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Artikkelside

stemme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. lyd som kommer fra taleorganene til mennesker;
    Eksempel
    • høre en kjent stemme;
    • skjelve i stemmen;
    • ha en praktfull stemme;
    • en indre stemme
  2. (person eller instrument som har et) enstonig parti i flerstemmig sang eller samspill
    Eksempel
    • stemmene i et orkester
  3. votum som avgis ved valg eller avstemming
    Eksempel
    • avgi stemme;
    • telle stemmer;
    • bli valgt til formann med 27 mot 11 stemmer

Faste uttrykk

  • gi stemme til
    • formidle på vegne av (noen)
      • gi stemme til de som blir oversett
    • framføre replikker til personer eller figurer på film, særlig tegnefilm;
      stemmelegge
      • han gir stemme til det snakkende eselet
Artikkelside

riste 3

verb

Opphav

norrønt hrista

Betydning og bruk

  1. bevege fort fram og tilbake eller opp og ned;
    skake
    Eksempel
    • riste sammen mel og vann til jevning;
    • riste tepper;
    • riste på hodet
  2. Eksempel
    • spille musikk så huset rister;
    • fryse så en rister

Faste uttrykk

  • riste av seg
    befri seg fra (forfølgere)
Artikkelside

ospeløv, ospelauv, aspeløv, aspelauv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løv av osp;

Faste uttrykk

  • skjelve som et ospeløv
    skjelve voldsomt
    • han var i sjokk og skalv som et ospeløv
Artikkelside

kne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kné

Betydning og bruk

  1. ledd mellom lår og legg
    Eksempel
    • få skrubbsår på et kne;
    • ha smerter i kneet;
    • krabbe på hender og knær;
    • være mo i knærne;
    • ligge på kne i gresset
  2. framside av kne (1) og den nedre delen av låret;
    jamfør fang (2)
    Eksempel
    • sitte på kneet til moren
  3. del av bukse som dekker kne (1);
    utposing på buksebein
    Eksempel
    • bukse med hull på kneet;
    • det ble fort knær i de nye buksene mine
  4. i botanikk: ledd på stengel
  5. vinkelbøyd del av noe;
    Eksempel
    • kne på vannrør
  6. krapp sving på fjord, elv, dal og lignende;
    smal bergrygg

Faste uttrykk

  • be på sine knær
    be inntrengende om noe
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise underdanighet eller ærbødighet for
  • falle på kne
    knele
    • falle på kne foran alteret
  • i kne
    med minst ett av knærne mot underlaget
    • sige i kne;
    • hun sank i kne
  • ikke nå/rekke til knærne
    ikke kunne måle seg med
    • hun når ikke venninna til knærne når det gjelder stil;
    • den nye ministeren rekker ikke den gamle til knærne når det gjelder popularitet
  • komme/være på knærne
    bli eller være svært dårlig stilt økonomisk eller psykisk
    • hun kom på knærne og ønsket hjelp;
    • bransjen er helt på knærne
  • skjelve i knærne
    være redd
  • stå på kne
    ha ett eller begge knærne mot et underlag
  • til knes
    • opp til kneet
      • stå til knes i snø;
      • rekke til knes
    • helt, fullstendig
      • stå til knes i problemer
  • tvinge noen i kne
    presse noen til å gi seg
    • regjeringen er tvunget i kne
  • vann i kneet
    tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
  • være på knærne etter noen
    være forelsket i noen
Artikkelside

hakke 2

verb

Opphav

av lavtysk hacken

Betydning og bruk

  1. slå eller hogge gjentatte ganger (med skarpt redskap)
    Eksempel
    • hakke med kniven i en plankestubb;
    • hakke hull på isen;
    • hønene hakket hverandre
  2. dele i småbiter;
    Eksempel
    • hakke urter;
    • hakke opp kjøtt;
    • hakke i stykker noe
  3. lyde ujevnt eller støtvis
    Eksempel
    • motoren hakket og harket;
    • han hakket og stammet
  4. i håndarbeid: hekle (3 på en spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på noen
    stadig kritisere eller småskjenne på noen
  • hakke tenner
    skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt eller liknande;
    Døme
    • fryse så ein skjelv;
    • hendene skalv;
    • hunden skalv av skrekk
    • brukt som adjektiv:
      • den skjelvande røysta var knapt høyrleg;
      • han la eit teppe om den skjelvande kroppen
  2. rykkje fort att og fram, opp og ned;
    dirre, riste, skake (1)
    Døme
    • bakken skjelv under oss;
    • lauvet skalv i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    vere redd
    • mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
  • skjelve i knea
    vere redd
  • skjelve som eit ospelauv
    skjelve kraftig
    • han var i sjokk og skalv som eit ospelauv
Artikkelside

skjelv 3

adjektiv

Opphav

norrønt skjalfr

Tyding og bruk

som ristar eller skjelv;
Døme
  • bli skjelv i knea;
  • vere skjelv i målet
Artikkelside

skjelven

adjektiv

Tyding og bruk

som skjelv, ristar eller dirrar (ofte av redsle, nervøsitet eller andre kjensler)
Døme
  • vere skjelven i røysta;
  • han var heilt skjelven etter talen;
  • bli skjelven av redsle
Artikkelside

titre

titra

verb

Opphav

norrønt titra

Tyding og bruk

Døme
  • han fraus så han titra
Artikkelside

skjelving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skjelve eller dirre;
Døme
  • det gjekk ei skjelving gjennom kroppen;
  • skjelvinga i stemma var nesten uhøyrleg;
  • skjelvingar i jordskorpa
Artikkelside

få skjelte i seg

Tyding og bruk

byrje å skjelve av frost, feber eller liknande;
Sjå: skjelte
Artikkelside

skjelv 2

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

av skjelve

Tyding og bruk

  1. Døme
    • området har vore råka av fleire skjelv;
    • det var eit stort skjelv
  2. stor overrasking;
    Døme
    • valresultatet kom som eit skjelv på regjeringa
Artikkelside

skjelv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
    Døme
    • få skjelven i seg;
    • store høgder sette skjelven i han
  2. det å skjelve eller dirre;

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli verkeleg redd, nervøs eller liknande
    • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena
Artikkelside

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
    Døme
    • trekkje ei tann;
    • ha vondt i tanna;
    • kvite tenner;
    • ha hol i tennene;
    • smile med tennene;
    • setje tennene i noko
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag eller liknande
    Døme
    • ei sag med skarpe tenner

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner
  • føle nokon på tennene
    undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
    • duellantane følte kvarandre på tennene
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • med samanbitne tenner
    med ei viss motvilje eller bitterheit
    • seie noko med samanbitne tenner;
    • gå med på avtala med samanbitne tenner
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • setje tennene i
    • ete (2, 1)
      • setje tennene i bagetten
    • gå i gong med noko (nytt)
      • setje tennene i eit nytt prosjekt
  • skjere tenner
    • gnisse tennene mot kvarandre
      • skjere tenner som liten
    • føle motvilje eller uro over noko
      • eg skjer tenner berre av tanken
  • tennene på tørk
    brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
    • ein ungdom med tennene på tørk
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har byrja å vise tenner
  • væpna til tennene
    svært godt utstyrt eller førebudd
Artikkelside

skjelte 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skjalfti; av skjelve

Tyding og bruk

sterk bivring, skjelving

Faste uttrykk

  • få skjelte i seg
    byrje å skjelve av frost, feber eller liknande
Artikkelside
Side 1 av 6