Nynorskordboka
skjelven
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| skjelven | skjelveskjelvent | skjelvne | skjelvne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| skjelvnare | skjelvnast | skjelvnaste |
Tyding og bruk
som skjelv, ristar eller dirrar (ofte av redsle, nervøsitet eller andre kjensler)
Døme
- vere skjelven i røysta;
- han var heilt skjelven etter talen;
- bli skjelven av redsle