Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

skeie 1

verb

Opphav

beslektet med norrønt skeika ‘slingre’; jamfør dansk skeje

Faste uttrykk

  • skeie ut
    • oppføre seg løssluppent
      • de skeier ut med godteri
    • ta feil retning
      • hengeren skeiet ut mot høyre

skeie 2

verb

Opphav

av lavtysk scheiden ‘skille’

Faste uttrykk

  • skeie ut
    til sjøs: slutte å arbeide

skeie ut

Betydning og bruk

til sjøs: slutte å arbeide;
Se: skeie

skeie ut

Betydning og bruk

Se: skeie
  1. oppføre seg løssluppent
    Eksempel
    • de skeier ut med godteri
  2. ta feil retning
    Eksempel
    • hengeren skeiet ut mot høyre

utskeielse

substantiv hankjønn

utskeiing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • tillate seg visse utskeielser i helgene

Nynorskordboka 6 oppslagsord

skeie 1

skeia

verb

Opphav

samanheng med norrønt skeika ‘slingre’; jamfør dansk skeje

Faste uttrykk

  • skeie ut
    • oppføre seg laussleppt
      • vi skeier ut med god mat
    • ta feil retning
      • bilen skeia ut

skeie 2

skeia

verb

Opphav

av lågtysk scheiden ‘skilje’

Faste uttrykk

  • skeie ut
    til sjøs: slutte å arbeide

utskeiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skeie ut (1);
tilfelle av moralsk forfall;
råflott påkostnad
Døme
  • tillate seg visse utskeiingar på lønningsdagen

skeie ut

Tyding og bruk

til sjøs: slutte å arbeide;
Sjå: skeie

skeie ut

Tyding og bruk

Sjå: skeie
  1. oppføre seg laussleppt
    Døme
    • vi skeier ut med god mat
  2. ta feil retning
    Døme
    • bilen skeia ut

flås 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • skeie ut i flås