Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
secernere
verb
Vis bøyning
Opphav
latin
Betydning og bruk
om kjertler: skille ut sekret, sekrere
Artikkelside
sekrere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skille ut sekret
;
jamfør
secernere
Artikkelside
sekret
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
middelalderlatin
‘avsondret, hemmelig’,
egentlig
perfektum partisipp
av
latin
secernere
Betydning og bruk
en fyrstes private segl
Artikkelside
sekresjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
av
secernere
‘skille ut’
Betydning og bruk
avsondring, utskilling av stoffer i dyre-
eller
planteorganismer
Faste uttrykk
indre sekresjon
avsondring av hormoner direkte til blodet
eller
lymfen
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
secernere
secernera
verb
Vis bøying
Uttale
utt sek-
Opphav
latin
Tyding og bruk
om kjertlar: skilje ut sekret
Artikkelside
sekresjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
av
secernere
‘skilje ut’
Tyding og bruk
utskiljing av stoff i dyre-
eller
planteorganismar
Faste uttrykk
indre sekresjon
det at hormon blir skilde beinveges ut i blodet el. lymfa
Artikkelside
sekret
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
‘utskild, løynd’,
eigenleg
perfektum partisipp
av
;
latin
secernere
Tyding og bruk
væske som blir utskild ved sekresjon
i
eldre
tid: privat
segl
(
1
I
, 2)
til ein fyrste
Artikkelside