Bokmålsordboka
secernere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å secernere | secernerer | secernerte | har secernert | secerner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| secernert + substantiv | secernert + substantiv | den/det secernerte + substantiv | secernerte + substantiv | secernerende |
Opphav
latinBetydning og bruk
om kjertler: skille ut sekret, sekrere