Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

reformere

verb

Opphav

fra latin ‘forme på ny’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • reformere samfunnet;
    • vi må reformere dagens system
  2. brukt som adjektiv: som er blitt endret eller forbedret
    Eksempel
    • en reformert lære
  3. brukt som substantiv: tilhenger av den reformerte kirke
    Eksempel
    • både katolikker og reformerte var med på møtet

Faste uttrykk

  • den reformerte kirke
    de protestantiske trossamfunn som ble grunnlagt av Zwingli og Calvin

den reformerte kirke

Betydning og bruk

de protestantiske trossamfunn som ble grunnlagt av Zwingli og Calvin;
Sjå: reformere

reformatorisk

adjektiv

Betydning og bruk

som går ut på å reformere (1);
Eksempel
  • han var leder for en reformatorisk bevegelse i kirken

reform

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør reformere

Betydning og bruk

forandring av en institusjon i samfunnet med tanke på å forbedre den;
Eksempel
  • partiet ønsker å gjennomføre sosiale reformer;
  • de planlegger en ny reform i den videregående skolen

Nynorskordboka 4 oppslagsord

reformere

reformera

verb

Opphav

frå latin ‘forme på nytt’

Tyding og bruk

  1. gjere betre;
    Døme
    • reformere samfunnet;
    • det er naudsynt å reformere lovverket
  2. brukt som adjektiv: som er blitt endra eller betra
    Døme
    • ei reformert lære
  3. brukt som substantiv: tilhengjar av den reformerte kyrkja
    Døme
    • både katolikkar og reformerte var med på møtet

Faste uttrykk

  • den reformerte kyrkja
    dei protestantiske trussamfunna som vart grunnlagde av Zwingli og Calvin

den reformerte kyrkja

Tyding og bruk

dei protestantiske trussamfunna som vart grunnlagde av Zwingli og Calvin;
Sjå: reformere

reform

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk; jamfør reformere

Tyding og bruk

endring av ein institusjon i samfunnet med tanke på å gjere han betre;
Døme
  • partiet ynskjer å gjennomføre sosiale reformer;
  • dei planlegg ei ny reform i den vidaregåande skulen

reformatorisk

adjektiv

Tyding og bruk

som går ut på å reformere (1);
Døme
  • reformatorisk teologi