røyte 3
røyta
verb
Opphav
norrønt reyta ‘rive av’, opphavleg ‘få til å losne’Tyding og bruk
- felle hår
Døme
- hunden røyter
- få til å rotne eller til å løyse seg opp
Døme
- regnet røyter høyet
- dovne seg, sove lenge
Døme
- liggje og røyte seg
Faste uttrykk
- røyte skinnbløyte skinn slik at håra losnar