Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
70 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
råstoff
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter tysk
Betydning og bruk
stoff som kan bearbeides eller foredles
;
råemne
Eksempel
utvinne råstoffer fra naturen
;
landet er rikt på
råstoffer
;
cellulose blir brukt som råstoff i produksjonen av papir
Artikkelside
silke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
silki
;
gjennom
slavisk
, fra mongolsk
sirgek
, av
eldre
kinesisk
sir
Betydning og bruk
råstoff av glinsende tråder som
silkeormen
spinner rundt seg når den
pupper seg
stoff som er vevd av
silketråder
Eksempel
en kjole av rød
silke
;
brodere i
silke
Faste uttrykk
spinne silke på noe
få (økonomisk) fordel av noe
spinne silke på en tv-opptreden
Artikkelside
mate
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
putte mat i munnen på
;
gi mat
;
fôre
Eksempel
mate
spedbarnet med skje
;
pasienten må
mates
;
hun mater hønene
forsyne med materiale, råstoff
eller lignende
Eksempel
mate
en datamaskin med opplysninger
Faste uttrykk
mate seg
om korn: få
kjerne
(
1
I
, 1)
;
modnes
Artikkelside
tørrstoffinnhold
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
innhold av
tørrstoff
Eksempel
produsere melk med høyere tørrstoffinnhold for å gi råstoff til osteproduksjonen
Artikkelside
treteknikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fagområde knyttet til foredling av trevirke fra råstoff til produkt
Artikkelside
videreforedle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
foredle
(3)
(råstoff)
Eksempel
videreforedle
nordsjøoljen i Norge
Artikkelside
tilvirke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
Betydning og bruk
lage, framstille, produsere
;
lage til (av et råstoff)
Eksempel
delene
tilvirkes
i Norge og monteres i USA
;
få godkjenning til å kjøpe og tilvirke fiskeprodukter
Artikkelside
tremasse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
masse av trevirke som brukes som råstoff for papir og kartong
;
slipemasse
Artikkelside
stoff
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
og
,
gammelfransk
opphavlig
kanskje
;
fra
gresk
Betydning og bruk
tøy
(
2
II
, 1)
,
klede
(
1
I)
Eksempel
det er (et) nydelig
stoff
i den dressen
;
kjøpe
stoff
til ny anorakk
;
kjole
stoff
emne
(
1
I)
,
substans
Eksempel
brennbare
stoffer
;
kjemiske
stoffer
;
rå
stoff
, grunn
stoff
anlegg
,
to
(
1
I)
Eksempel
det er godt
stoff
i den gutten
materiale
,
tilfang
Eksempel
ha
stoff
til flere romaner, avisartikler
;
nyhets
stoff
bunnstoff til fartøy
narkotisk middel
Eksempel
gå på
stoff
;
(mis)bruke
stoff
Artikkelside
raffinering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å foredle eller
raffinere
(1)
et råstoff til ferdig vare
Eksempel
raffinering av sukker
det å utvikle eller forbedre noe
Eksempel
raffineringen av klesstilen
Artikkelside
Nynorskordboka
39
oppslagsord
råstoff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
stoff som kan tilverkast eller foredlast
;
råemne
Døme
vinne ut råstoff frå naturen
;
etylen er eit viktig råstoff i plastindustrien
;
dei manglar nok råstoff til produksjonen
Artikkelside
ressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
resurˊs
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
resurgere
‘stige opp att’
Tyding og bruk
mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
Døme
tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar
;
vi har store
ressursar
i Nordsjøen
;
vasskrafta har lenge vore ein viktig
ressurs
som etterledd i ord som
naturressurs
i fleirtal: krefter, evner, energi
;
jamfør
ressursperson
Døme
ha store menneskelege
ressursar
Faste uttrykk
fornybare ressursar
naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside
sekundærnæring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samnemning for næringar (industri, energiforsyning) der råstoff blir vidareforedla til ferdige produkt
;
jamfør
primærnæring
og
tertiærnæring
Artikkelside
silke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
silki
;
gjennom
slavisk
, frå mongolsk
sirgek
, av
eldre
kinesisk
sir
Tyding og bruk
råstoff av glinsande trådar som
silkeormen
spinn kring seg når han
puppar seg
stoff som er vove av
silketrådar
Døme
ein kjole av raud silke
;
brodere i silke
Faste uttrykk
spinne silke på noko
få (økonomisk) føremon av noko
spinne silke på eit populistisk standpunkt
Artikkelside
sats
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
setzen
‘setje’
Tyding og bruk
fastsett pris
;
takst, tariff
Døme
nye satsar for eigedomsskatt
avdeling av eit musikkverk
Døme
symfonien hadde fire satsar
fråspark som innleiing til eit hopp
Døme
treffe i satsen
setning som uttrykkjer ei allmenn sanning
eller
ein allmenn påstand
Døme
ein matematisk sats
i vin- og brennevinsproduksjon: blanding av råstoff (frukt, sukker og anna) og gjær
Døme
50 liter med sats
eksplosiv blanding
;
jamfør
tennsats
Døme
satsen på ei fyrstikk
om eldre forhold i typografi: linjer
eller
sider stilte saman av typar til ein tekst som skal prentast
Faste uttrykk
ta sats
begynne eit sprang eller hopp
;
satse
(2)
ta mot til seg
dei tek sats og kastar seg inn i kappestriden
Artikkelside
mate
mata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
mat
Tyding og bruk
putte mat i munnen på
;
gje mat
;
fôre
Døme
mate spedbarnet med skei
;
den sjuke lyt matast
;
han matar hønene
forsyne med materiale, råstoff
eller liknande
Døme
mate ein datamaskin med opplysningar
Faste uttrykk
mate seg
om korn: få
kjerne
(1)
;
mognast
Artikkelside
forme
forma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
forma
;
av
form
Tyding og bruk
gje ei viss form
;
lage, danne, skape
Døme
forme ein figur i sand
;
forme eit spørsmål
;
forme ut eit program
;
eit landskap som er forma av menneske
gje visse eigenskapar
;
påverke
Døme
heimen formar barna
;
elevane blir forma av verdiane dei møter i skulen
Faste uttrykk
forme om
gje anna form
;
endre
forme om råstoff
;
forme om heile systemet
forme seg
ta eller ha ei viss form
støypen formar seg etter underlaget
;
talen forma seg som eit åtak på leiinga
Artikkelside
bruk
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
bruke
Tyding og bruk
det å bruke
eller
bli brukt
Døme
gjere bruk av militærmakt
;
berre til utvortes bruk
;
spaden var sliten av bruken
;
alt til sitt bruk
forbruk
Døme
verksemda har stor bruk av råstoff
som etterledd i ord som
pengebruk
sedvane
(1)
;
skikk
(2)
Døme
det var gammal bruk blant dei
Faste uttrykk
få bruk for
få behov for
vi får bruk for meir plass
gå av bruk
ikkje vere vanleg å bruke lenger
ei nemning som har gått av bruk
ha bruk for
ha behov for
;
trenge
(
1
I)
vi har bruk for fagfolk
skikk og bruk
vanleg og tradisjonsbunden veremåte
ei framferd i samsvar med skikk og bruk
ta i bruk
begynne å bruke
dei tek i bruk nye metodar
Artikkelside
viskose
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
viscum
‘lim av mistelbær’
;
jamfør
viskøs
Tyding og bruk
(seig, sirupsliknande væske av cellulose som
mellom anna
er råstoff for) kunstfibrar med bomullsliknande eigenskapar
Artikkelside
treteknikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fagområde som er knytt til foredling av trevyrke frå råstoff til produkt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100