Avansert søk

289 treff

Bokmålsordboka 143 oppslagsord

prefiks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin av praefigere ‘feste foran’

Betydning og bruk

  1. forstavelse;
    Eksempel
    • ‘be-’, ‘for-’, ‘pre-’ er prefikser
  2. del av kode eller lignende som settes foran resten;

tera-

prefiks

Opphav

av gresk teras ‘uhyre, noe uvanlig stort’

Betydning og bruk

prefiks (1) som viser at enheten som etterleddet angir, skal multipliseres med en billion (1012);
symbol T;
i ord som terawatt

teo-

prefiks

Opphav

av gresk theos ‘gud’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som har med Gud eller religion å gjøre;
i ord som teolog, teosentrisk og teosofi

anti-

prefiks

Opphav

av gresk anti ‘mot’, brukt foran konsonant; jamfør ant-

Betydning og bruk

prefiks (1) som uttrykker at noe virker mot eller er imot etterleddet;

sosio-

prefiks

Opphav

av latin socius; jamfør sosial (2

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt i ord som gjelder samfunnet;

semi-

prefiks

Opphav

av latin, jamfør sanskrit sami

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som viser at noe er delvis eller halvt;

mon-

prefiks

Betydning og bruk

prefiks (1) som angir at det fins én av noe;
i ord som monark;
jamfør mono-

ur-

prefiks

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) i betegnelse for noe opprinnelig;
  2. prefiks (1) som forteller at noe skjer for første gang;
  3. som danner grunnlag for senere avgjørelser;
    i ord som uravstemning
  4. brukt forsterkende: svært, veldig, i høy grad;
    i ord som urgammel og urkomisk

unn-

prefiks

Betydning og bruk

prefiks (1) som blant annet uttrykker (en abstrakt) bevegelse bort fra noe eller det å være uten noe;
i ord som unnfallen, unngå og unnvære

øko- 1

prefiks

Opphav

av gresk oikos ‘hus, hjem’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som gjelder husholdning, pengeforhold og lignende;
i ord som økologi og økonomi

Nynorskordboka 146 oppslagsord

prefiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin av praefigere ‘feste framfor’

Tyding og bruk

  1. førestaving som ikkje er eit sjølvstendig ord, og som i regelen gjev resten av ordet ei(n) ny tyding(snyanse);
    Døme
    • prefikset «u-» i ordet «ukjenneleg»
  2. del av telefonnummer som står framfor landsnummer, og som ein må slå først for å kome inn på det internasjonale telefonnettet

tera-

prefiks

Opphav

av gresk teras ‘uhyre, misfoster’

Tyding og bruk

prefiks (1) som syner at eininga som etterleddet gjev, skal multipliserast med ein billion (1012);
symbol T;
i ord som terawatt

teo-

prefiks

Opphav

av gresk theos ‘gud’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld Gud eller religion;

hepta-

prefiks

Opphav

av gresk hepta ‘sju’

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at det er sju av noko;
i ord som heptaeder og heptagon

anti-

prefiks

Opphav

frå gresk anti ‘mot’, brukt framfor konsonant; jamfør ant-

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at noko verkar mot eller er imot etterleddet;

sosio-

prefiks

Opphav

av latin socius; jamfør sosial (2

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i ord som gjeld samfunnet;

semi-

prefiks

Opphav

av latin, jamfør sanskrit sami

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som viser at noko er delvis eller halvt;

tetra-

prefiks

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at det er fire av noko;

øko- 1

prefiks

Opphav

av gresk oikos ‘hus, heim’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld hushald, pengeforhold og liknande;
i ord som økologi og økonomi

ur-

prefiks

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) i nemning for noko opphavleg;
  2. prefiks (1) som fortel at noko hender for første gong;
  3. som er grunnlag for seinare avgjerd;
    i ord som uravrøysting
  4. brukt forsterkande: svært, særs, i høg grad;
    i ord som urgammal og urkomisk