Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

pikkpakk

substantiv intetkjønn

Opphav

av pikk (3

Betydning og bruk

eiendeler, bagasje
Eksempel
  • de hadde med både soveposer og annet pikkpakk
Artikkelside

pikk 3

substantiv intetkjønn

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eiendeler en har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • han flyttet med alt sitt pikk og pakk
Artikkelside

pakk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bagasje, gods (2), løsøre
    Eksempel
    • samle sammen alt pakket sitt

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eiendeler en har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • han flyttet med alt sitt pikk og pakk
Artikkelside

pikk og pakk

Betydning og bruk

eiendeler en har med seg;
reisegods, flyttelass, pikkpakk;
Sjå: pakk, pikk
Eksempel
  • han flyttet med alt sitt pikk og pakk
Artikkelside

pjank

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør eldre dansk pank og islandsk pjönkur ‘bylt’; beslektet med pakk og pakke (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun samler sammen pjanket sitt
  2. Eksempel
    • verdiløst pjank
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

pikkpakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av pikk (4

Tyding og bruk

eigedelar, bagasje
Døme
  • eg får ta med meg pikkpakket mitt og kome meg av garde
Artikkelside

tøl

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tól ‘reiskap’

Tyding og bruk

småsaker, pikkpakk
Døme
  • ta med deg tølet ditt
Artikkelside

pikk 4

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eigedelar ein har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • dei flytta med pikk og pakk
Artikkelside

pakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho tok pakket sitt og gjekk

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eigedelar ein har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • dei flytta med pikk og pakk
Artikkelside

pikk og pakk

Tyding og bruk

eigedelar ein har med seg;
reisegods, flyttelass, pikkpakk;
Sjå: pakk, pikk
Døme
  • dei flytta med pikk og pakk
Artikkelside

pjank

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør eldre dansk pank og islandsk pjönkur ‘bylt’; samanheng med pakk og pakke (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho pakka i hop pjanket sitt
  2. Døme
    • berre noko pjank
Artikkelside