Bokmålsordboka
pøbel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pøbel | pøbelen | pøbler | pøblene |
Opphav
fra fransk; av latin populus ‘folk’Betydning og bruk
rå, udannede personer;
pakk, ramp
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pøbel | pøbelen | pøbler | pøblene |