Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

personifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av personifisere

Betydning og bruk

  1. personliggjøring, legemliggjøring
    Eksempel
    • han er personifikasjonen av latskap
  2. det å framstille noe livløst eller abstrakt med menneskelige egenskaper
    Eksempel
    • ‘et smilende landskap’ er en personifikasjon
Artikkelside

satan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra hebraisk ‘fiende’

Betydning og bruk

  1. (brukt som egennavn) personifikasjon av det onde;
    jamfør djevel (1)
    Eksempel
    • påkalle Satan;
    • være i Satans makt
  2. brukt i ed
    Eksempel
    • gi deg nå, for satan!
    • hva satan gjør du her?
  3. Eksempel
    • han er en satan til å lure folk
Artikkelside

justitia

substantiv ubøyelig

Uttale

justiˊsia; justiˊtsia

Opphav

fra latin; etter navnet til romersk rettferdighetsgudinne

Betydning og bruk

(personifikasjon av) rettferdighet, rett
Artikkelside

demon

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘gud, ånd’

Betydning og bruk

  1. ond ånd;
    Eksempel
    • drive ut demoner;
    • monstre og demoner;
    • høre skrikene fra demoner og fortapte sjeler
  2. (personifikasjon av) negativ egenskap, negativt minne eller lignende
    Eksempel
    • demonene i hodet;
    • vi har alle våre demoner;
    • konfrontere demonene sine
  3. lavere guddom;
    ånd
    Eksempel
    • en overmenneskelig demon som er verken god eller ond
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

personifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av personifisere

Tyding og bruk

Artikkelside

satan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå hebraisk ‘fiende’

Tyding og bruk

  1. (brukt som særnamn) personifikasjon av det vonde;
    jamfør djevel (1)
    Døme
    • påkalle Satan;
    • vere i Satans makt
  2. brukt i eid
    Døme
    • gje deg no, for satan;
    • kva satan vil du her?
  3. Døme
    • han er ein satan til å lure folk
Artikkelside

djevel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djǫfull; gresk diabolos ‘baktalar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: den vonde, Satan, fanden, freistaren;
    jamfør jævel
    Døme
    • frelse frå døden og djevelen
  2. vond ånd, demon
    Døme
    • det for ein djevel i meg
  3. vondt eller svært listig menneske
    Døme
    • ho er ein djevel
  4. Døme
    • ein fattig djevel

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peikar på dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
Artikkelside

justitia

substantiv ubøyeleg

Uttale

justiˊsia; justiˊtsia

Opphav

frå latin; etter namnet til romersk rettferdsgudinne

Tyding og bruk

(personifikasjon av) rettferd, rett
Artikkelside

demon

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘gud, ånd’

Tyding og bruk

  1. vond ånd;
    Døme
    • drive ut demonar;
    • demonane i mørkeret;
    • englar og demonar
  2. (personifikasjon av) negativ eigenskap, negativt minne eller liknande
    Døme
    • ein indre demon;
    • ein demon frå fortida dukka opp
  3. lågare guddom;
    ånd
    Døme
    • ofre oksar til demonane sine;
    • ei verd av ånder og demonar
Artikkelside