Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
100 результатів
Словник букмола
0
oppslagsord
Словник нюношка
100
oppslagsord
påverknad
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
det å påverke
;
innverknad
Приклад
ha stor påverknad på noko
;
han er under påverknad av alkohol
;
språket vårt er under sterk påverknad frå engelsk
Сторінка статті
treg masse
Значення та вживання
i
fysikk
: masse som ikkje endrar rørsle eller retning utan påverknad frå noko anna
;
Sjå:
treg
Сторінка статті
treg
,
treig
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
tregr
opphavleg
‘fast, hard’
Значення та вживання
som rører seg sakte
;
langsam
(1)
,
sein
(1)
Приклад
gå med trege skritt
;
ei treg utvikling
;
ho er alltid treg om morgonen
brukt som
adverb
:
arbeidet går for tregt
som fungerer tregt og dårleg
;
seig
(5)
,
trå
(
2
II
, 2)
Приклад
ei treg dør
;
maskinen er litt treg
som tenkjer seint og dårleg
;
dum, seintenkt
Приклад
han er litt treg av seg
uinteressant, keisam
Приклад
ha treg humor
;
gå med trege klede
Фіксовані вирази
treg mage
sein fordøying
;
forstopping
(2)
treg masse
i
fysikk
: masse som ikkje endrar rørsle eller retning utan påverknad frå noko anna
Сторінка статті
hallusinasjon
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
av
latin
(
h
)
a
(
l
)
lucinatio
‘fantasering, vrøvl’ av (
h
)
a
(
l
)
lucinari
;
av
hallusinere
Значення та вживання
sterk oppleving av sanseinntrykk (lyd, lys, smak
eller liknande
) utan ytre påverknad på sansane
;
sanseville
Приклад
stoffet kan gje hallusinasjonar
Сторінка статті
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
Значення та вживання
binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd
;
resonnere
Приклад
tenkje
logisk
;
tenkje
seg til resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og
tenkje
;
det var rart, tenkte han
brukt som adjektiv:
eit tenkjande menneske
;
tenkjande vesen
rette medvitet mot noko
Приклад
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
eg tenkjer ofte på deg
;
tenkje
bakover i tida
;
ho kom til å tenkje på ei historie
førestille seg
Приклад
eg kan tenkje meg at det var vanskeleg
;
ei slik løysing er lett å tenkje seg
brukt som adjektiv:
eit tenkt døme
rå seg til, ha i sinne, ha som plan
;
etle
(1)
Приклад
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
ha omsorg
eller
tanke for
Приклад
ikkje tenk på meg
;
dei er gode til å tenkje på andre
ha som synspunkt
;
meine
(3)
,
synast
(2)
Приклад
kva tenkjer du om saka?
ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer
;
dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
brukt for å uttrykkje overrasking
Приклад
tenk det!
tenkje seg til at eg skulle sjå deg her
Фіксовані вирази
ha tenkt til
ha som plan
;
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
,
kome til å
(1)
dei har tenkt til å gifte seg
;
skeiseløparen har tenkt til å leggje opp
;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenkjast
vere mogleg
det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
kunne tenkje seg
ha hug til
;
ynskje seg
ein kunne tenkje seg ei pause no og då
;
eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
tenkje etter
samle tankane
;
fundere
(2)
,
grunde
når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
tenkje framover
tenkje på tida som er framfor ein
;
planleggje
vi må tenkje framover, på komande generasjonar
tenkje gjennom
gruble over noko
;
fundere på
tenkje gjennom spørsmålet
;
ta seg tid til å tenkje gjennom saka
tenkje høgt
snakke med seg sjølv
;
gje uformelt uttrykk for meininga si
lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
om du trur det, må du tenkje om att
tenkje over
vere merksam på
ein må tenkje over korleis ein snakkar
tenkje grundig på
;
gruble
,
fundere
tenkje over livet sitt
tenkje seg om
grunde over noko i tankane
;
gruble
,
tenkje etter
tenkje seg om to gonger
;
tenkje seg om før ein seier noko
tenkje sitt
gjere seg opp si eiga meining
dei tenkjer no sitt om det heile
tenkje så det knakar
tenkje grundig
han tenkte så det knaka
tenkje ut
finne fram til noko ved tankeverksemd
;
kome opp med
tenkje ut ein slu plan
vere tenkt til
vere
etla
til
;
vere mynta på
pengane er tenkte til nye datamaskinar
Сторінка статті
tenesteansiennitet
,
tenestansiennitet
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
ansiennitet
som har påverknad på løn, pensjon og liknande
Приклад
to års
tenesteansiennitet
gjev opprykk
;
få godskrive
tenesteansiennitet
for omsorgsarbeid
Сторінка статті
i seg sjølv
Значення та вживання
uavhengig av alt utanforståande
;
utan påverknad frå noko anna
;
utan at ein tek omsyn til noko anna
;
Sjå:
sjølv
Приклад
det er ikkje eit stort problem i seg sjølv
Сторінка статті
sjølvoppfyllande
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
som går i
oppfylling
utan påverknad utanfrå
Фіксовані вирази
sjølvoppfyllande profeti
det at forventingar til at noko særskilt skal hende, medverkar til at det faktisk hender
Сторінка статті
sjølv
2
II
детермінатив
Показати відмінювання
Походження
norrønt
sjalfr
Значення та вживання
står til eit
pronomen
for å merkje ut at det er nett den
eller
det som det er tale om: personleg
Приклад
ho sa det sjølv
;
sjølve stod dei berre og såg på
;
der kan du sjå sjølv
;
eg tvilte ofte på meg sjølv
;
dei spurde seg sjølve om dei var på rett veg
står til eit
substantiv
for å merkje ut at det er nett den
eller
det som det er tale om: den verkelege eller eigenlege
;
den rette
Приклад
sjølve garden er bra, men husa er dårlege
;
sjølve sentrum er ikkje så stort
;
skjere seg inn på sjølve beinet
på eiga hand
;
utan hjelp eller påverknad utanfrå
Приклад
ho har gjort alt arbeidet sjølv
;
dei vil byggje huset sjølve
i eigen person
Приклад
er han sjølv heime?
kongen sjølv var til stades
;
eg trur det var sjølve fanden
;
han var tolmodet sjølv
brukt som
adverb
:
til og med
,
jamvel
Приклад
sjølv ho vart redd
;
alle, sjølv barna, var med
;
sjølv for deg blir dette for mykje
Фіксовані вирази
av seg sjølv
av eiga kraft
;
utan hjelp
;
utan vanskar
idéen kom til henne av seg sjølv
;
ryddinga går ikkje av seg sjølv
for seg sjølv
aleine
han bur for seg sjølv
;
ho går mykje for seg sjølv i friminutta
gå i seg sjølv
granske seg sjølv,
til dømes
for å erkjenne skuld
vi må gå i oss sjølve og ikkje berre skulde på andre
i seg sjølv
uavhengig av alt utanforståande
;
utan påverknad frå noko anna
;
utan at ein tek omsyn til noko anna
det er ikkje eit stort problem i seg sjølv
kome til seg sjølv
få att medvitet
;
bli normal att
eg kom først til meg sjølv på sjukehuset
seie seg sjølv
vere sjølvsagt
;
vere innlysande
det sa seg sjølv at det ville gå gale
sjølv takk
takk, det same
;
takk til deg òg
takk for laget! – Sjølv takk!
vere noko for seg sjølv
vere ulik alle andre
;
merkje seg ut
den byen er noko for seg sjølv
vere seg sjølv
oppføre seg slik ein til vanleg gjer
her kan eg slappe av og vere meg sjølv
vere seg sjølv nok
ikkje bry seg om nokon annan
Сторінка статті
øyre
2
II
,
øyra
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
eyra
n
Значення та вживання
kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
Приклад
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
ein hund med hengande øyre
øyre
(
2
II
, 1)
brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
Приклад
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
;
høyre dårleg på høgre øyret
sans, forståing
;
jamfør
musikkøyre
,
språkøyre
Приклад
ha eit godt øyre for musikk
utståande, øyreliknande del av noko
;
jamfør
eseløyre
(2)
Приклад
øyra på ei gryte
Фіксовані вирази
bli heit om øyra
bli opphissa
det indre øyret
del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen
;
labyrint
(3)
det ytre øyret
del av høyreorgan på utsida av kroppen
ein skal høyre mykje før øyra dett av
brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
få dottar i øyra
brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha ein rev bak øyret
vere lur eller underfundig
ha øyra med seg
følgje godt med
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje ville høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
lukke øyra for
låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
dei lukka øyra for alle åtvaringar
låne øyre til
høyre velvillig på
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
musikk i øyra
noko ein blir glad for å høyre
desse lovnadene lyder som musikk i øyra
sitje med lange øyre
lytte nysgjerrig
skurre i øyra
vere lite truverdig
skamrosinga skurra i øyra
smile frå øyre til øyre
vere svært blid
;
smile breidt
snakke/tale for dauve øyre
ikkje få gjennomslag for ideane sine
dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre
;
heile karrieren har ho tala for dauve øyre
spisse øyra
høyre godt etter
no må de spisse øyra!
dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
til langt/opp over øyra
svært mykje
setje seg i gjeld til langt over øyra
;
ha lån til opp over øyra
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise
;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
Сторінка статті
Попередня сторінка
Сторінка 1 з 10
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100