Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
osman
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
til den tyrkiske høvdingen
Osman I
, om lag 1299–1324, som grunnla Det osmanske riket
Betydning og bruk
om eldre forhold: tyrker som tilhørte Det osmanske riket
Artikkelside
ottoman
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
av
Othman
, opprinnelig
arabisk
navn på
Osman
;
se
osman
Betydning og bruk
osman
;
tyrker
(1)
bred, lav sofa, opprinnelig uten ryggstø
et slags
kamgarnsstoff
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
osman
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
til den tyrkiske hovdingen
Osman I
, om lag 1299–1324, som grunnla Det osmanske riket
Tyding og bruk
om eldre forhold: tyrkar som høyrde til Det osmanske riket
Artikkelside
ottoman
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
av
Othman
,
opphavleg
arabisk
namn på
Osman
;
sjå
osman
Tyding og bruk
osman
;
tyrkar
(1)
brei, låg sofa, opphavleg utan ryggstø
eit slags
kamgarnsstoff
Artikkelside