Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
126 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

orkester

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , opprinnelig ‘korets danseplass mellom scenen og tilskuerne i et teater’

Betydning og bruk

  1. større gruppe av musikere som spiller sammen
    Eksempel
    • en konsert for kor og orkester
Artikkelside

symfonisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er særegen for eller minner om en symfoni

Faste uttrykk

  • symfonisk dikt
    verk for orkester i én sats som skal skildre hendelser, situasjoner, stemninger eller lignende
Artikkelside

stemme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. lyd som kommer fra taleorganene til mennesker;
    Eksempel
    • høre en kjent stemme;
    • skjelve i stemmen;
    • ha en praktfull stemme;
    • en indre stemme
  2. (person eller instrument som har et) enstonig parti i flerstemmig sang eller samspill
    Eksempel
    • stemmene i et orkester
  3. votum som avgis ved valg eller avstemming
    Eksempel
    • avgi stemme;
    • telle stemmer;
    • bli valgt til formann med 27 mot 11 stemmer

Faste uttrykk

  • gi stemme til
    • formidle på vegne av (noen)
      • gi stemme til de som blir oversett
    • framføre replikker til personer eller figurer på film, særlig tegnefilm;
      stemmelegge
      • han gir stemme til det snakkende eselet
Artikkelside

slagverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse på slaginstrumentene i et orkester
    Eksempel
    • spille slagverk;
    • trommer, cymbal og klokkespill er slagverk
  2. del av urverk i en klokke som gjør at den slår (2 for å markere timene

Faste uttrykk

  • melodisk slagverk
    slagverk som er stemt og kan spille ulike tonehøyder, for eksempel klokkespill, vibrafon og pauker
Artikkelside

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse

Betydning og bruk

  1. kunstart med toner i en estetisk helhet av rytme, melodi og harmoni;
    Eksempel
    • sang og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • høre på musikk;
    • studere musikk;
    • sette musikk til et dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særlig i bestemt form entall: orkester (1), korps (3)
    Eksempel
    • musikken spilte opp;
    • der kommer musikken

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som bare bruker musikalske virkemidler;
    motsatt programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
    • bilen gikk for full musikk;
    • de feirer med full musikk
  • levende musikk
    musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • musikk på boks
    innspilt musikk;
    til forskjell fra levende musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
Artikkelside

messing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mersing, messing

Betydning og bruk

  1. metallegering av kobber og sink
    Eksempel
    • dørbeslag av messing
  2. fellesbetegnelse for blåseinstrumenter av metall i et orkester

Faste uttrykk

  • blanke messingen
    nakne huden (på folk)
Artikkelside

gongong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra malayisk; opprinnelig lydord

Betydning og bruk

slaginstrument av en rund metallplate og en klubbe som brukes i orkester og til signalinstrument
Eksempel
  • slå på gongongen

Faste uttrykk

  • reddet av gongongen
    • i boksing: unngå å tape fordi runden er slutt
    • i overført betydning: komme ut av en uønsket situasjon i siste liten, ofte på grunn av ytre omstendigheter
      • partiet ble reddet av gongongen takket være folkeavstemningen
Artikkelside

filharmonisk

adjektiv

Betydning og bruk

som dyrker (klassisk) musikk for kor og orkester
Eksempel
  • filharmonisk selskap

Faste uttrykk

Artikkelside

batteri

substantiv intetkjønn

Uttale

bateriˊ

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘slagsmål, kamp’

Betydning og bruk

  1. (område av festning med) et visst antall kanoner som ledes samlet
  2. grunnenhet i artilleriet (som tilsvarer kompani i andre våpengrener)
  3. (en nærmere avgrenset del av) fast skyts på et krigsskip
  4. (gruppe av sammenkoplede) galvanisk(e) element(er) eller akkumulator(er) som omformer kjemisk energi til elektrisk strøm
    Eksempel
    • bytte batteri på røykvarsleren
  5. slagverkgruppe i et orkester;
  6. del av røranlegg der væske med ulik temperatur blir blandet;
  7. i overført betydning: stor mengde
    Eksempel
    • et helt batteri med vinflasker

Faste uttrykk

  • lade batteriene
    samle krefter til ny innsats
    • nå skal det bli godt med noen fridager for å få ladet batteriene
Artikkelside

arrangere

verb

Uttale

arangsjeˊre

Opphav

fra fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’

Betydning og bruk

  1. planlegge, plassere, stelle til, tilrettelegge;
    Eksempel
    • arrangere møblene i et rom;
    • arrangere olympiske leker
  2. i musikk: lage et arrangement (4)
    Eksempel
    • stykket var arrangert for orkester
  3. lage til på en kunstig måte;
    stille opp
    Eksempel
    • innbruddet var arrangert;
    • bildet er arrangert

Faste uttrykk

  • arrangert ekteskap
    ekteskap som er bestemt av noen andre enn de som gifter seg, som oftest foreldrene
Artikkelside

Nynorskordboka 64 oppslagsord

orkester

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , opphavleg ‘danseplass for koret mellom scena og tilskodarane’

Tyding og bruk

  1. større gruppe av musikarar som spelar saman
    Døme
    • ein konsert for kor og orkester
Artikkelside

symfonisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er særmerkt for eller minner om ein symfoni

Faste uttrykk

  • symfonisk dikt
    verk for orkester i éin sats som skal skildre hendingar, situasjonar, stemningar eller liknande
Artikkelside

slagverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. samnemning på slaginstrumenta i eit orkester
    Døme
    • spele slagverk;
    • trommer, triangel og klokkespel er slagverk
  2. del av urverket i ei klokke som gjer at ho slår (2 for å markere timane

Faste uttrykk

  • melodisk slagverk
    slagverk som er stemt og kan spele ulike tonehøgder, til dømes klokkespel, marimba og paukar
Artikkelside

skuffe 1

substantiv hokjønn

skuff

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk schuf

Tyding og bruk

open kasse til å skuve ut og inn i bord, kommodar, diskar eller liknande
Døme
  • dra ut ei skuffe i kjøkenbenken

Faste uttrykk

  • av første skuffe
    som utmerkjer seg
    • eit orkester av første skuffe
  • av verste skuffe
    av verste sort;
    heilt elendig
    • eit samansurium av verste skuffe
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
Artikkelside

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse (1

Tyding og bruk

  1. kunstart med tonar i ein estetisk heilskap av rytme, melodi og harmoni;
    Døme
    • song og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • studere musikk;
    • høyre på musikk;
    • setje musikk til eit dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særleg i bunden form eintal: orkester (1), korps (3)
    Døme
    • der kjem musikken;
    • musikken spela opp

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
    • studentane las for full musikk;
    • verksemda går med full musikk
  • levande musikk
    musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • musikk på boks
    innspela musikk;
    til skilnad frå levande musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
Artikkelside

messing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mersing, messing

Tyding og bruk

  1. legering av kopar og sink
    Døme
    • dørbeslag av messing
  2. samnemning for blåseinstrument av metall i eit orkester

Faste uttrykk

  • blanke messingen
    nakne huda (på folk)
Artikkelside

gongong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå malayisk; opphavleg lydord

Tyding og bruk

slaginstrument av ei metallplate og ei klubbe som blir brukt i orkester og til å gje signal med
Døme
  • pauker, trommesett og gongong

Faste uttrykk

  • redda av gongongen
    • i boksing: unngå å tape av di runden er slutt
      • boksaren vart redda av gongongen
    • i overført tyding: kome ut av ein uønskt situasjon i siste liten, ofte grunna ytre omstende
      • timen var slutt, og ein stressa lærar var redda av gongongen
Artikkelside

filharmonisk

adjektiv

Tyding og bruk

som dyrkar (klassisk) musikk for kor og orkester
Døme
  • filharmonisk selskap

Faste uttrykk

Artikkelside

batteri

substantiv inkjekjønn

Uttale

bateriˊ

Opphav

av fransk , opphavleg ‘slagsmål, kamp’

Tyding og bruk

  1. del av festningsverk med ei viss mengd kanonar som verkar saman
  2. grunneining i artilleriet (som svarer til kompani i andre våpenslag)
  3. (ein nærmare avgrensa del av) fast skyts på eit krigsskip
  4. (gruppe av samankopla) galvanisk(e) element (6) eller akkumulator(ar) som formar om kjemisk energi til elektrisk straum
    Døme
    • batteri til røykvarslaren
  5. slagverkgruppe i eit orkester
  6. del av røyranlegg der væske med til dømes ulik temperatur kjem saman;
  7. i overført tyding: mengd
    Døme
    • eit heilt batteri med tomflasker

Faste uttrykk

  • lade batteria
    samle krefter til ny innsats
    • ein kan knapt tenkje seg noko flottare måte å lade batteria på enn skiturar innover fjellet
Artikkelside

bakke 5

bakka

verb

Opphav

av engelsk back

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bakke maskinen;
    • båten låg og bakka
  2. gå attover;
    Døme
    • bakke ut frå bryggja
  3. motivere;
    Døme
    • bli bakka av foreldra sine;
    • vokalisten vart bakka av eit heilt orkester

Faste uttrykk

  • bakke opp
    • hjelpe, oppmuntre
      • dei prøvde å bakke han opp så godt dei kunne
    • gje musikalsk støtte;
      akkompagnere
      • ei rytmegruppe bakka opp popstjerna
  • bakke ut
    dra seg ut av (eit vågsamt tiltak);
    trekke seg
    • bakke ut av samarbeidet
Artikkelside
Side 1 av 7