Розширений пошук

14401 результатів

Словник букмола 6825 oppslagsord

om 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt ómun ‘røst’

Значення та вживання

svak, dump lyd
Приклад
  • høre omen av kirkeklokkene

om 2

прийменник

Походження

norrønt um

Значення та вживання

  1. omkring, rundt
    Приклад
    • ha et belte om livet;
    • dreie om hjørnet;
    • slå om seg;
    • verne om noe
  2. over, gjennom, via
    Приклад
    • legge veien om Paris
  3. ved siden av
    Приклад
    • side om side;
    • par om par
  4. når det gjelder;
    Приклад
    • snakke om noe;
    • bli enig om noe;
    • det er trangt om plassen
  5. som er med på eller tar del i
    Приклад
    • det var mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Приклад
    • om dagen;
    • om sommeren;
    • før om årene;
    • om en uke;
    • han var ikke sen om å gjøre det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Приклад
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bære om posten;
    • se seg om
  8. brukt som adverb: i en annen retning;
    på en ny måte
    Приклад
    • vende om;
    • venstre om;
    • legge helt om;
    • skape seg om;
    • kjolen må sys om

Фіксовані вирази

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • om gangen
    så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
    • ta én om gangen
  • om hverandre
    sammenblandet;
    hulter til bulter
    • luer, skjerf og votter lå om hverandre i esken
  • om å gjøre
    • viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    • brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
  • være om seg
    være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
  • år om annet
    • hvert år
    • et og annet år;
      av og til

om 3

підрядний сполучник

Походження

norrønt ef; trolig omdanning av svensk um

Значення та вживання

  1. innleder en leddsetning som uttrykker et indirekte spørsmål eller uttrykker tvil eller usikkerhet
    Приклад
    • de spurte om jeg ville komme;
    • de spurte om det ikke snart skulle slutte å regne;
    • hun lurte på om noen hadde ringt;
    • han vet ikke om han kan komme
  2. innleder en leddsetning som uttrykker en betingelse eller et vilkår;
    Приклад
    • bli med om du har lyst;
    • om alt går bra, blir vi til søndag;
    • om du ikke står opp nå, får du ikke frokost
  3. innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse;
    Приклад
    • hun virket rolig, om enn noe blek;
    • på den konserten skal jeg, om jeg så skal krype;
    • om du ikke vil, så skal du
  4. brukt i utrop som uttrykker forsikring, forbannelse eller lignende
    Приклад
    • om vi gjør!
    • neimen om jeg vet;
    • ikke faen om jeg gjør dette igjen!

Фіксовані вирази

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd

tekgigant, tekkgigant

іменник чоловічий

Походження

av tek- og gigant

Значення та вживання

stor og ledende bedrift innen teknologi og IT
Приклад
  • amerikanske tekgiganter;
  • hva vet egentlig tekgigantene om oss?

kryptogen

прикметник

Походження

jamfør krypto- og -gen (2

Значення та вживання

særlig om sykdom: av ukjent opprinnelse;

rom 4

прикметник

Походження

norrønt rúmr

Значення та вживання

  1. Приклад
    • romme sko;
    • det var romt mellom husene;
    • rom tid
  2. brukt som adverb: godt og vel
    Приклад
    • romt hundre besøkende
  3. Приклад
    • seile i rom sjø
  4. om vind: som er lett å seile i
    Приклад
    • seile i rom vind

luftig

прикметник

Походження

av luft; jamfør -ig

Значення та вживання

  1. som har god tilgang på luft;
    Приклад
    • poteter skal oppbevares mørkt og luftig;
    • et stort og luftig rom
  2. som minner om luft;
    Приклад
    • være luftig kledd;
    • luftige gardiner;
    • sukkerbrødet ble høyt og luftig;
    • en luftig sufflé
  3. overflatisk, lite konkret
    Приклад
    • luftige planer;
    • luftige spekulasjoner

omforme

дієслово

Значення та вживання

forme om;
forandre
Приклад
  • de vil omforme samfunnet;
  • institusjonene ble omformet for å møte tidens krav

særkjønnet, særkjønna

прикметник

Значення та вживання

om blomst: som har bare pollenbærere eller bare fruktemner;

sælehus

іменник середній

Походження

norrønt sálu-, sæluhús

Значення та вживання

om eldre forhold: herberge (1) for reisende (1)

Словник нюношка 7576 oppslagsord

om 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt ómun ‘røyst’

Значення та вживання

veik lyd;
ljom av fjernt bulder
Приклад
  • høyre omen av ei skotsalve

om 2

прийменник

Походження

norrønt um

Значення та вживання

  1. omkring, rundt
    Приклад
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Приклад
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Приклад
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Приклад
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Приклад
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Приклад
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Приклад
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Приклад
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Фіксовані вирази

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    om kvarandre
    • omgrepa vart brukte om einannan
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    samanblanda;
    hulter til bulter;
    om einannan
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året

om 3

підрядний сполучник

Походження

norrønt ef; truleg omlaging av svensk um

Значення та вживання

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit indirekte spørsmål eller uttrykkjer tvil eller uvisse
    Приклад
    • dei spurde om eg ville kome;
    • han lurte på om det ikkje snart skulle slutte å snø;
    • eg veit ikkje om det er sant;
    • eg undrast om ho kjem
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer føresetnad eller vilkår;
    Приклад
    • om det skulle hende, er det ille;
    • bli med om du kan;
    • om du ikkje kjem no, går vi utan deg
  3. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
    Приклад
    • dei kom på møtet jamvel om dei ikkje måtte;
    • om eg så må krype, skal eg på den konserten
  4. brukt i utrop som uttrykkjer forsikring, forbanning eller liknande
    Приклад
    • om vi gler oss!
    • neimen om eg veit;
    • ikkje søren om eg gjer dette igjen!

Фіксовані вирази

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd

ome, óme

oma, óma

дієслово

Походження

av om (1

Значення та вживання

gje ein døyvd lyd eller atterljom;
Приклад
  • det oma frå kyrkjeklokka

grise

grisa

дієслово

Походження

av gris (1

Значення та вживання

  1. om purke: få ungar, føde
  2. skitne, søle, ureine
    Приклад
    • grise til benken;
    • grise seg til;
    • grise med maling og tusj

laus

прикметник

Походження

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Значення та вживання

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Приклад
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Приклад
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Приклад
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Приклад
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Приклад
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Приклад
    • det gjekk på helsa laus

Фіксовані вирази

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

bryte

bryta

дієслово

Походження

norrønt brjóta

Значення та вживання

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Приклад
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Приклад
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Приклад
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Приклад
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Приклад
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Приклад
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Приклад
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Приклад
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Приклад
    • bryte ein kode

Фіксовані вирази

  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen

brake laus/laust

Значення та вживання

Sjå: brake, laus
  1. ta til med dundrande lyd
    Приклад
    • applausen braka laus/laust;
    • uvêret braka laus/laust
  2. ta til med futt og fart
    Приклад
    • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad

brake 2

braka

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt braka

Значення та вживання

  1. gje ein sterk og knakande lyd;
    Приклад
    • det brakar i isen;
    • bilane støytte i hop så det braka
  2. om eld: sprake (2

Фіксовані вирази

  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad

bere 3

bera

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt bera

Значення та вживання

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Приклад
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Приклад
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Приклад
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Приклад
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Приклад
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Приклад
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Приклад
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Приклад
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Приклад
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Приклад
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Фіксовані вирази

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk