Avansert søk

43068 treff

Bokmålsordboka 20846 oppslagsord

òg, og 1

adverb

Uttale

å eller  åg

Opphav

samme opprinnelse som og (2

Betydning og bruk

brukt trykksterkt og til slutt i setning;
jamfør også
Eksempel
  • fanden òg!
  • kom du òg!

og 2

konjunksjon

Opphav

norrønt ok, kanskje, beslektet med øke; uttale å

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to setningsledd eller to setninger:
    Eksempel
    • vær så snill og send meg boka (eller vær så snill å sende meg);
    • de voksne diskuterte, og barna lekte;
    • de sang og spilte;
    • Hansen og Olsen er naboer
  2. brukt for å innlede visse utrop:
    Eksempel
    • og det får du deg til å si;
    • og jeg som hadde glemt hele greia!

slåttonn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. arbeid med å slå gress og få høyet i hus;
    jamfør onn (1)
    Eksempel
    • være med i slåttonna
  2. tid da slåttonna foregår
    Eksempel
    • det hendte midt under slåttonna

slåss

verb

Opphav

opprinnelig passiv av slå (2, med betydning ‘slå hverandre’

Betydning og bruk

  1. slå og sparke hverandre;
    være i slagsmål
    Eksempel
    • slåss på tørre never
  2. være med i eller føre krig
    Eksempel
    • soldater som trente og sloss i Afghanistan
  3. konkurrere om noe
    Eksempel
    • hundene sloss om maten
  4. arbeide hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe
    Eksempel
    • de har slåss mot overmakten hele livet
  5. streve hardt for å klare seg;
    Eksempel
    • slåss med en sykdom

slokking, slokning, slukning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

slukking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å slokke
Eksempel
  • slokking av skogbranner;
  • tenning og slokking av gatelys;
  • slokkingen av FM-nettet

sløyd

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; samme opprinnelse som norrønt slǿgð ‘list, sluhet’

Betydning og bruk

  1. det å lage gjenstander av tre (eller metall)
    Eksempel
    • drive med sløyd og treskjæring
  2. tidligere betegnelse for skolefag der en lærer å lage gjenstander av for eksempel tre, metall eller papp
    Eksempel
    • mange likte sløyd bedre enn matematikk
  3. i bestemt form entall: rom som brukes til undervisning i sløyd (2);
    Eksempel
    • en krakk laget på sløyden

slynge 2

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Betydning og bruk

  1. kaste noe rundt noe;
    sno, flette
    Eksempel
    • slynge armene rundt noen
  2. kaste eller slenge med stor kraft
    Eksempel
    • sola slynger ut enorme gasskyer;
    • han ble slynget ut av båten i fart
  3. sentrifugere (for eksempel salat eller vokskaker) for å skille ut væske
    Eksempel
    • slynge salatbladene tørre;
    • slynge honning

Faste uttrykk

  • slynge seg
    gå eller vokse i bukter og svinger;
    bukte seg
    • elva slynget seg gjennom dalen;
    • villvinen slynget seg oppover veggen

slokke, slukke

verb

Opphav

norrønt sløkkva

Betydning og bruk

  1. få til å slokne (1)
    Eksempel
    • slokke lyset;
    • hun slokker lampen;
    • de har slokket brannen;
    • de slokket bålet
  2. Eksempel
    • lykta slokker ikke ordentlig
  3. få til å forsvinne
    Eksempel
    • slokke et håp
  4. brukt som adjektiv: uten liv og glans
    Eksempel
    • blikket var tomt og slokket
  5. gjøre svakere eller mindre;
    gjøre slutt på;
    Eksempel
    • slokke tørsten;
    • prøve å slokke sine sorger med alkohol

paleolittisk

adjektiv

Opphav

av paleo- og gresk lithos ‘stein’

Betydning og bruk

som hører til eldre steinalder;
jamfør paleolitikum

paleolitikum

substantiv ubøyelig

Opphav

av paleo- og gresk lithos ‘stein’

Betydning og bruk

eldre steinalder

Nynorskordboka 22222 oppslagsord

òg, og 1

adverb

Uttale

å eller  åg

Opphav

same opphav som og (2

Tyding og bruk

brukt trykksterkt etter det ordet eller den samanhengen det knyter seg til: au (2, attåt (3), dertil, dessutan, med (2, 14);
jamfør også
Døme
  • eg òg;
  • dei òg skulle bort;
  • vi vil òg vere med;
  • ho hadde vore der òg;
  • fanden òg!

og 2

konjunksjon

Uttale

å

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ord, setningsledd eller setningar av same slaget; jamfør både
    Døme
    • is og snø;
    • stor og sterk;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spelte og song;
    • dei gjekk og dreiv;
    • dei vart gåande og prate;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt i visse faste ordlag:
    Døme
    • med mann og mus;
    • rubb og stubb;
    • i rykk og napp
  3. brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • med hud og hår
    fullstendig
  • meir og meir
    stadig meir

slåst

verb

Opphav

opphavleg passiv av slå (2, med tyding ‘slå kvarandre’

Tyding og bruk

  1. slå og sparke kvarandre;
    vere i slagsmål;
    Døme
    • dei slåst så blodet renn
  2. vere med i eller føre krig
    Døme
    • amerikanske soldatar slost i Vietnam
  3. konkurrere om noko;
    kappast
    Døme
    • hundane slost om maten
  4. arbeide hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
    Døme
    • dei har slåst mot overmakta heile livet
  5. streve hardt for å klare seg;
    Døme
    • slåst med ein sjukdom

sløv

adjektiv

Opphav

frå dansk, same opphav som slø

Tyding og bruk

  1. om reiskap med egg (1, 1): som bit dårleg;
    ukvass, slø (1)
    Døme
    • sløve knivar
  2. svekt, veik;
    Døme
    • ha sløvt syn;
    • vere gammal og sløv
  3. dorsk og lat;
    Døme
    • sløve elevar

rikje, rike 2

rikja, rika

verb

Opphav

norrønt ríkja ‘herske, styre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rå og rikje
  2. gjere rikare

Faste uttrykk

  • rikje opp
    • auke metallinnhaldet i malm gjennom å fjerne delar med lite metall
    • gje uran eit høgare innhald av isotopen (1 235U jamført med naturleg uran, slik at uranen mellom anna kan brukast i kjernekraft eller til framstilling av atomvåpen;
      jamfør opprikt uran

opprikt uran

Tyding og bruk

uran med større innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, som mellom anna blir brukt som brensel i kjernereaktorar og til å framstille atomvåpen;
Sjå: uran
Døme
  • høgt opprikt uran;
  • ubåten har opprikt uran i reaktoren

utarma uran

Tyding og bruk

uran som har mindre innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen;
Sjå: uran, utarma
Døme
  • utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran

uran

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin, av planetnamnet Uranus, av gresk uranos ‘himmel’

Tyding og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;
kjemisk symbol U

Faste uttrykk

  • opprikt uran
    uran med større innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, som mellom anna blir brukt som brensel i kjernereaktorar og til å framstille atomvåpen
    • høgt opprikt uran;
    • ubåten har opprikt uran i reaktoren
  • utarma uran
    uran som har mindre innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen
    • utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran

kation

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , av kata ‘ned’ og ion

Tyding og bruk

positivt ladd ion som under elektrolyse går til katoden;
motsett anion

elektrolytt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -lytt

Tyding og bruk

  1. i fysiologi: vassløyselege, lada substansar, i form av ion med positiv eller negativ ladning;
    jamfør kation og anion
    Døme
    • natrium er ein elektrolytt som kan auke blodtrykket
  2. i kjemi: stoff som leier elektrisk straum og som blir spalta ved elektrolyse
    Døme
    • flytande, ionisert elektrolytt