Avansert søk

218 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

nett 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt net, opprinnelig ‘noe som er knyttet’; beslektet med not (1

Betydning og bruk

  1. flettverk av snorer, tråder eller lignende
    Eksempel
    • sette ballen i nettet
  2. Eksempel
    • ta fisk på nett
  3. myk veske til å frakte noe i
  4. i overført betydning: felle (1, 3)
    Eksempel
    • nettet snørte seg sammen om den mistenkte;
    • han viklet seg inn i et nett av selvmotsigelser
  5. system av forbindelseslinjer
    Eksempel
    • bygge opp et nett av forhandlere
  6. Eksempel
    • søke informasjon på nettet

nett 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, av latin nitidus ‘skinnende’; samme opprinnelse som netto (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et nett lite hus;
    • en nett liten jente
  2. liten og velproporsjonert
    Eksempel
    • en nett figur
  3. Eksempel
    • ha et nett vesen
  4. temmelig stor;
    ikke ubetydelig
    Eksempel
    • en nett liten formue;
    • den nette sum av 5000 kr
  5. Eksempel
    • være nett på det

nett 3

adverb

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun fikk det nett som hun ville

nette

verb

Betydning og bruk

sende ballen i nettet (1;
lage mål;

puppe 2

verb

Faste uttrykk

  • puppe seg
    om larve: spinne seg inn i et nett av tråder av sekret fra kjertel;
    jamfør kokong (1)

DAB-nett

substantiv intetkjønn

Opphav

av DAB

Betydning og bruk

nett (1, 5) for mottak av digitalt lagret lyd

retina

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; av latin rete ‘nett’

Betydning og bruk

program

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk prographein ‘kunngjøre skriftlig i forveien’

Betydning og bruk

  1. plan for en virksomhet, et foretakende eller lignende
    Eksempel
    • sette opp et program for dagens arbeid;
    • turen gikk helt etter programmet
  2. (hefte med) oversikt over innholdet av en teaterforestilling, en konsert, radio- eller fjernsynssendinger eller lignende
    Eksempel
    • har du kjøpt program?
  3. Eksempel
    • ta skuespillet av programmet
  4. sending i radio, fjernsyn eller på nett (1, 6)
    Eksempel
    • et program om Edvard Munch
  5. retningslinjer og mål for et politisk parti, en bevegelse eller lignende
    Eksempel
    • jeg står på partiets program i denne saken
  6. sett av instruksjoner til en datamaskin, en vaskemaskin eller lignende
  7. innstilling på automat eller maskin som gjør at noe blir utført på en viss måte
    Eksempel
    • vaskemaskinen har programmer for ulike tekstiler

Faste uttrykk

  • ha på programmet
    ha planer om
    • hva har du på programmet i kveld?
  • sette på programmet
    planlegge å gjøre
  • stå på programmet
    være planlagt;
    stå for tur

metallduk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nett av metalltråder

moskitonett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

finmasket nett til vern mot moskitoer;

Nynorskordboka 131 oppslagsord

nett 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt net, opphavleg ‘noko som er knytt’; samanheng med not (1

Tyding og bruk

  1. flettverk av snorer, trådar eller liknande
    Døme
    • setje ballen i nettet
  2. Døme
    • ta fisk på nett
  3. mjuk veske til å frakte noko i
  4. i overført tyding: felle (1, 3)
    Døme
    • politiet snørte nettet saman om den mistenkte;
    • han vikla seg inn i eit nett av sjølvmotseiingar
  5. system av sambandslinjer
    Døme
    • byggje opp eit nett av bensinstasjonar
  6. Døme
    • bruke mykje tid på nettet

nett 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin nitidus ‘skinande’; same opphav som netto (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit nett lite hus
  2. liten og velproporsjonert
    Døme
    • han er liten og nett;
    • ho har nette hender
  3. Døme
    • ha eit nett vesen
  4. temmeleg stor;
    ikkje så reint liten
    Døme
    • ein nett liten formue;
    • den nette sum av 5000 kr
  5. Døme
    • vere nett på det;
    • vere nett om pengane

nett 3

adverb

Opphav

same opphav som nett (2

Tyding og bruk

Døme
  • nett like god;
  • nett no;
  • ho fekk det nett som ho ville;
  • det kan vere nett det same;
  • dei bur nett bortanfor brua

nette

netta

verb

Tyding og bruk

sende ballen i nettet (1;
lage mål;

pålogga

adjektiv

Tyding og bruk

som har samband med datamaskin, dataprogram eller liknande
Døme
  • vere pålogga eit trådlaust nett

puppe seg

Tyding og bruk

om larve: spinne seg inn i eit nett av trådar av sekret frå kjertel;
jamfør kokong (1);
Sjå: puppe

DAB-nett

substantiv inkjekjønn

Opphav

av DAB

Tyding og bruk

nett (1, 5) for mottak av digitalt lagra lyd

dagsaktuell

adjektiv

Tyding og bruk

aktuell nett no

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    • på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    • tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han

retina

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin rete ‘nett’

Tyding og bruk