Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

med urette

Betydning og bruk

(med gammel dativ) feilaktig, uten grunn;
Se: urett

urett 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. urettferdighet
    Eksempel
    • gjøre urett mot en;
    • kjempe mot all uretten i verden
  2. det å ta feil, feiltakelse
    Eksempel
    • han har urett når han påstår slikt

Faste uttrykk

  • gjøre noen urett
    feilaktig tillegge noen en mindreverdig handling eller et mindreverdig motiv
  • med urette
    (med gammel dativ) feilaktig, uten grunn

Nynorskordboka 3 oppslagsord

med urette

Tyding og bruk

(med gammal dativ) feilaktig, utan grunn;
Sjå: urett
Døme
  • han er med urette mistenkt for tjuveri

vill-leie, villeie

vill-leia, villeia

verb

Opphav

av leie (3

Tyding og bruk

føre på avvegar, avspore
Døme
  • vill-leie forfølgjarane;
  • vill-leie folk med urette opplysningar, med vranglære

urett 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. urimeleg åtferd (mot nokon), urettferd, overgrep
    Døme
    • kjempe mot all uretten i verda;
    • gjere god, hemne ein urett;
    • lide urett;
    • gjere (ein) urett mot nokon
  2. Døme
    • ha urettta feil

Faste uttrykk

  • gjere urett
    tru (mykje) feil om (nokon), dømme (nokon) for strengt
  • med urette
    (med gammal dativ) feilaktig, utan grunn
    • han er med urette mistenkt for tjuveri