Bokmålsordboka
urett 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en urett | uretten | uretter | urettene |
Betydning og bruk
Faste uttrykk
- med uretteuten grunn;
feilaktig- han ble med urette anklaget og dømt for spionasje