Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
33 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

lunsj

substantiv hankjønn

Uttale

lønsj

Opphav

av engelsk lunch

Betydning og bruk

måltid mellom frokost og middag;
Eksempel
  • spise varm lunsj
Artikkelside

lunsje

verb

Betydning og bruk

spise lunsj
Eksempel
  • vi lunsjer vanligvis klokka tolv
Artikkelside

salat

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘noe saltet’; av latin sal ‘salt’

Betydning og bruk

  1. matrett av hakkede grønnsaker i dressing (ofte også med andre ingredienser som frukt-, kjøtt- eller fiskebiter)
    Eksempel
    • spise salat til lunsj;
    • servere en salat til middagsretten
  2. (kjøkken)plante av slekta Lactuca;

Faste uttrykk

  • gresk salat
    salat (1) med blant annet fetaost, oliven og tomater
  • italiensk salat
    salat (1) av blant annet kålstrimler, kokt skinke, gulrot og majones
  • tråkke i salaten
    gjøre eller si noe upassende;
    dumme seg ut
Artikkelside

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
    • la oss ta tyren ved hornene!
    • hvis vi ikke tar oksen ved hornene, vil problemet øke
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje
Artikkelside

fall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et stygt fall;
    • fall fra hesteryggen
  2. det å bli styrtet eller avsatt;
    det å bli erobret;
    det å dø eller bli drept
    Eksempel
    • Warszawas fall;
    • Napoleons fall;
    • regjeringens fall
  3. det å synde;
    jamfør syndefall
    Eksempel
    • fall og oppreisning
  4. slaktet eller felt dyr
  5. forskjell i høyde nedover;
    Eksempel
    • naturlig fall;
    • et fall på fem meter;
    • et fall på 1 : 20
  6. Eksempel
    • fall i kursen
  7. tau eller talje til å heise og fire seil, bom og lignende med
  8. grunne som det bryter hardt på
    Eksempel
    • fluer og fall
  9. Eksempel
    • i så fall;
    • i motsatt fall;
    • i beste fall er jeg hjemme før lunsj

Faste uttrykk

  • i hvert fall
    i alle tilfeller
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • knall og fall
    dundrende nederlag;
    fiasko
    • det endte med knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte opphøre
Artikkelside

tillaging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å lage i stand;
jamfør lage til
Eksempel
  • tillaging av lunsj;
  • tillaging og istandsettelse av gamle dører
Artikkelside

varmrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett (1 av varm mat
Eksempel
  • servere en varmrett til lunsj
Artikkelside

hovedmåltid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stort, viktig måltid (1);
til forskjell fra mellommåltid
Eksempel
  • frokost, lunsj og middag er de vanligste hovedmåltidene i Norge
Artikkelside

kaviar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; opprinnelig fra tyrkisk

Betydning og bruk

(røykt og) saltet rogn (1
Eksempel
  • russisk kaviar lages av størrogn;
  • sjampanje og kaviar;
  • han spiste skiver med kaviar til lunsj
Artikkelside

kantine

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av italiensk cantina ‘(vin)kjeller’, beslektet med canto; jamfør kant (1

Betydning og bruk

spisested med selvbetjening for de ansatte ved bedrift, skole eller lignende
Eksempel
  • spise lunsj i kantina
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

lunsj

substantiv hankjønn

Uttale

lønsj

Opphav

av engelsk lunch

Tyding og bruk

måltid mellom frukost og middag;
Døme
  • ete lunsj i kantina
Artikkelside

lunsje

lunsja

verb

Tyding og bruk

ete lunsj
Døme
  • vi lunsjar vanlegvis klokka tolv
Artikkelside

salat

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk ‘noko salta’; av latin sal ‘salt’

Tyding og bruk

  1. matrett av hakka grønsaker i dressing (ofte òg med andre ingrediensar som frukt-, kjøt- eller fiskebitar)
    Døme
    • ete salat til lunsj;
    • det høver godt med salat til fiskeretten
  2. kjøkenplante av slekta Lactuca;

Faste uttrykk

  • gresk salat
    salat (1) med blant anna fetaost, oliven og tomatar
  • italiensk salat
    salat (1) av mellom anna kålstrimlar, kokt skinke, gulrot og majones
  • trakke i salaten
    gjere eller seie noko uhøveleg;
    dumme seg ut
Artikkelside

mat

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt matr

Tyding og bruk

  1. føde (1, særleg i tillaga stand;
    Døme
    • mat og drikke;
    • takke for maten;
    • ete kald mat til lunsj;
    • eg lagar det meste av maten heime;
    • no må vi få oss litt mat
  2. Døme
    • ta seg ein kvil etter maten
  3. Døme
    • ha ost på maten
  4. Døme
    • det er lite mat i suppa;
    • det kjem mat i kornet

Faste uttrykk

  • be for maten
    be bordbøn
  • mat for mons
    mat som ein har ynskt seg;
    noko ein liker ekstra godt;
    godbit
    • pannekaker er jammen mat for mons!
Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

liggje og dra seg

Tyding og bruk

late seg;
Sjå: dra
Døme
  • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

karbonade

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk carbonata ‘(kjøt) steikt over koleld’

Tyding og bruk

  1. kake av karbonadedeig;
    Døme
    • dagens lunsj var karbonade med lauk
Artikkelside

avspasere

avspasera

verb

Tyding og bruk

ta fri frå jobben som kompensasjon for overtidsarbeid i staden for betaling
Døme
  • avspasere nokre timar etter lunsj
Artikkelside

lunsjpause

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pause frå arbeidet på føremiddagen for å ete lunsj
Døme
  • vi tek lunsjpause om ein time
Artikkelside

crêpe 2, crepe 2

substantiv hankjønn

Uttale

krepp

Opphav

frå fransk; av latin crispus ‘krøllete’

Tyding og bruk

fransk, tynn pannekake
Døme
  • servere crêpar til lunsj;
  • ein crêpe med jordbærfyll
Artikkelside
Side 1 av 2