Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
lugg
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
opprinnelig ‘noe som henger slapt ned’
Betydning og bruk
hår som henger ned i pannen
Eksempel
ha lys
lugg
;
klippe bare
luggen
;
ta hesten i
luggen
som etterledd i ord som
hårlugg
pannelugg
Artikkelside
lugg
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
raggsokk
Artikkelside
lugg
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å lugge
Artikkelside
lugge
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lugg
(
1
I)
Betydning og bruk
rykke, rive i håret
Eksempel
ungene
lugget
hverandre
rykke, gå ujevnt
Eksempel
skiene
lugget
i utforkjøringene
bite ujevnt
Eksempel
saksa
lugger
luke
(
2
II)
Eksempel
lugge
ugress
;
lugge
åkeren
Artikkelside
hårlugg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hår
(2)
som henger ned i pannen
;
lugg
(
1
I)
Eksempel
klippe hårluggen kort
Artikkelside
pannelugg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
frisyre med
lugg
(
1
I)
som henger ned i pannen
;
pannehår
Eksempel
hun kler panneluggen godt
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
lugg
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg opphavleg ‘noko som heng slapt ned’
Tyding og bruk
hår som heng ned i panna
Døme
klippe berre luggen
;
ha lys lugg
;
ta hesten i luggen
som etterledd i ord som
hårlugg
pannelugg
Artikkelside
lugg
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
lugg
(
3
III)
Tyding og bruk
raggsokk
,
leist
;
ullsokk med sole til bruk i tørrsnø
Artikkelside
lugg
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
lugg
(
1
I)
;
jamfør
slugg
(
1
I)
Tyding og bruk
(dyr med) stor og tjukk kropp
;
rugg
,
sværing
Døme
ein lugg av ein fisk
Artikkelside
lugge
lugga
verb
Vis bøying
Opphav
av
lugg
(
1
I)
Tyding og bruk
rykkje, rive i håret
Døme
ungane lugga kvarandre
rykkje, gå ujamnt
Døme
det lugga under skia
bite ujamt
Døme
saksa luggar
røske opp ugras
og liknande
;
luke
(
2
II)
Døme
lugge ugras
;
lugge åkeren
Artikkelside
hårlugg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hår
(2)
som heng ned i panna
;
lugg
(
1
I)
Døme
klippe hårluggen kortare
Artikkelside
tått
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þáttr
;
same opphav som
tott
(
1
I)
Tyding og bruk
einskild tråd
eller
del i tvinna snor
eller
reip
dott
,
tott
(
1
I)
,
lugg
(
1
I)
særleg
i norrøn litteratur: kort forteljing (ofte som ein del av ei soge)
;
bolk, avsnitt (av lovbok, dikt
eller liknande
)
del
,
innslag
,
grein
(
2
II)
Døme
den nasjonale tåtten i rørsla
slag
(
2
II)
,
art
,
hått
,
natur
,
lag
, hug(drag)
;
hang
,
tendens
Døme
det er god tått i han
;
vere av rette tåtten
;
vere like både i hått og tått
;
ha slik tått til musikken
Artikkelside