Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
like seg
Betydning og bruk
trives, ha det bra
;
Se:
like
Eksempel
jeg
liker
meg på sjøen
Artikkelside
late til
Betydning og bruk
gi inntrykk av
;
se ut til
;
Se:
late
Eksempel
han
later
til å være flink
;
det
later
til å virke
;
det lot til at han var fornærmet
;
hun har latt til å like seg
Artikkelside
late
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
láta
,
beslektet
med
lat
;
samme opprinnelse som
la
(
3
III)
Betydning og bruk
gi skinn av
;
gi seg ut for å være
;
simulere
(1)
Eksempel
late
som en ikke hører
;
late
som ingenting
;
vi bare
later
som
;
de
lot
som de forstod hva hun mente
sette i en tilstand
;
ha opp
eller
igjen
Eksempel
lat meg i fred!
kan du late igjen døra etter deg?
gi fra seg
;
avhende
Eksempel
de har
latt
etter seg en formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Eksempel
late
livet
ytre seg
;
uttale seg
Eksempel
late
ille over noe
Faste uttrykk
late noen i stikken
rømme fra eller svikte noen i nød
late til
gi inntrykk av
;
se ut til
han
later
til å være flink
;
det
later
til å virke
;
det lot til at han var fornærmet
;
hun har latt til å like seg
late vannet
tisse, urinere
Artikkelside
like
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
líka
;
beslektet
med
lik
(
3
III)
Betydning og bruk
synes godt om
;
være fornøyd med
Eksempel
jeg
liker
hans måte å være på
;
likte du filmen?
like
å gå tur
;
være godt likt
Faste uttrykk
like seg
trives, ha det bra
jeg
liker
meg på sjøen
Artikkelside
illtrives
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
like seg dårlig
;
vantrives
Eksempel
folk som illtrives i byen
Artikkelside
blant folk
Betydning og bruk
i offentligheten
;
rundt andre mennesker
;
Se:
folk
Eksempel
nå er vi blant folk
;
like seg best blant folk
Artikkelside
folk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
folk
Betydning og bruk
gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur
;
nasjon
(1)
,
folkeslag
,
folkegruppe
,
stamme
(
1
I
, 4)
Eksempel
det norske
folk
;
folket
vårt
;
være ett
folk
;
alle folk på jorda
;
et europeisk folk
;
folket i nord
;
samiske folk
særlig i ubestemt flertall:
menneske
(2)
Eksempel
treffe
folk
;
folk
på gata
;
snakke med folk
;
be folk på middag
;
det var mange folk på bussen
;
leve av å hjelpe folk
;
unge folk
;
gamle folk
;
det kommer folk
;
her bor det folk
;
det er folk i huset
som etterledd i ord som
kjentfolk
kvinnfolk
mannfolk
i
bestemt form
entall: borgerne i et land, en by eller en bygd
;
befolkning
Eksempel
herskerne og
folket
;
være valgt til å tjene folket sitt
;
folket i bygda
;
folkets røst
;
ha tillit til folket
;
folket har talt
som etterledd i ord som
byfolk
bygdefolk
grendefolk
gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom
;
den gemene hop
,
folk flest
,
allmue
Eksempel
vanlige folk
;
en mann av folket
;
det er uro blant folk
;
få informasjonen ut til folket
;
komme folket til gode
;
ha folket i ryggen
;
være en del av folket
person i en
arbeidsstyrke
;
mannskap
Eksempel
hyre
folk
;
sjefen behandler
folkene
sine godt
;
rekruttere flere folk
gruppe personer med tilknytning til en
stand
(
1
I)
,
aktivitet
(2)
,
yrke
(
2
II)
eller lignende
Eksempel
folk i næringslivet
;
folk i musikkbransjen
som etterledd i ord som
avholdsfolk
fagfolk
kulturfolk
målfolk
pressefolk
rikfolk
sjøfolk
de fleste
;
man
(
2
II)
,
en
(
1
I
, 2)
Eksempel
folk er rare
;
folk vil ha mer fritid
;
hva skal folk tro?
skikkelig
(1)
menneske
Eksempel
når skal det bli folk av deg?
nå må vi oppføre oss som folk
Faste uttrykk
blant folk
i offentligheten
;
rundt andre mennesker
nå er vi blant folk
;
like seg best blant folk
folk flest
folk i sin alminnelighet
;
flertallet
noe som kommer folk flest til gode
;
musikk for folk flest
folk og fe
folk og (hus)dyr
dyrke mat til folk og fe
;
det ble kaldt for både folk og fe
hver og en
;
alle
både folk og fe har sett forestillingen
Artikkelside
trives
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þrífast
, kanskje refleksivt av
trive
Betydning og bruk
like seg
Eksempel
hun
trives
ikke i byen
;
han
trives
med arbeidet
vokse jevnt, utvikle seg harmonisk
Eksempel
ungene, dyra, plantene ville ikke
trives
Artikkelside
seg
pronomen
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sik
Betydning og bruk
brukes for tredje
person
entall
og
flertall
som
refleksivt
objekt i tilknytning til verb:
Eksempel
kjøpe
seg
en bil
;
få
seg
noe mat
;
føle
seg
uten ansvar
;
han sier
seg
å ha utrettet store ting
;
gå
seg
en tur
;
forkjølelsen hadde bitt
seg
godt fast
;
gråte
seg
i søvn
;
landskapet åpnet
seg
;
sette
seg
til rette
;
hun skjøt
seg
;
like
seg
godt
i prep-uttr:
Eksempel
ha mange penger på
seg
;
være helt fra
seg
(av raseri)
;
en sak for
seg
;
betale hver for
seg
;
være rask av
seg
;
ikke gjøre mye av
seg
Faste uttrykk
ha noe for seg
være sannsynlig, en god idé
være for seg
langt framme (etter alderen)
være noe for seg selv
utmerke seg; være uvanlig (innenfor sin gruppe)
være om seg
påpasselig med hensyn til sin egen fordel
Artikkelside
forsamling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
jamfør
samle
;
av
foreldet
forsamle
Betydning og bruk
valgt myndighet
;
ting
(
2
II)
,
parlament
Eksempel
lovgivende forsamling
;
folkevalgt forsamling
som etterledd i ord som
grunnlovsforsamling
nasjonalforsamling
riksforsamling
samling av folk, særlig til møte
Eksempel
forlate
forsamlingen
;
tale til forsamlingen
;
få
forsamlingen
med seg
;
like seg best i små
forsamlinger
;
en taus
forsamling
;
en broket forsamling
som etterledd i ord som
generalforsamling
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
like seg
Tyding og bruk
trivast, ha det bra
;
Sjå:
like
Døme
ho liker seg på sjøen
Artikkelside
late til
Tyding og bruk
gje inntrykk av
;
sjå ut til
;
Sjå:
late
Døme
han lèt til å vere dyktig i jobben
;
ho har late til å like seg godt der
Artikkelside
late
1
I
lata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
,
samanheng
med
lat
;
same opphav som
la
(
3
III)
Tyding og bruk
te seg som
;
gje seg ut for å vere
;
låst
Døme
late som ein ikkje høyrer
;
lat som ingenting!
vi berre lèt som
;
eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode
;
ha opp
eller
att
Døme
late opp glaset
;
lat meg i fred!
gje frå seg
;
avhende
,
leive
(
2
II)
Døme
late frå seg garden
;
dei har late etter seg ein formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Døme
late livet
ytre seg
;
uttale seg
Døme
late ille over noko
Faste uttrykk
late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av
;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben
;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere
Artikkelside
like
5
V
lika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
líka
;
samanheng med
lik
(
3
III)
Tyding og bruk
synast godt om
;
vere nøgd med
Døme
like maten
;
like grannane sine
;
likte du filmen?
vere godt likt
;
like å gå tur
Faste uttrykk
like seg
trivast, ha det bra
ho liker seg på sjøen
Artikkelside
forsamling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
av forelda
forsamle
;
jamfør
samle
Tyding og bruk
vald styresmakt
;
ting
(
2
II)
,
parlament
Døme
lovgjevande forsamling
;
folkevald forsamling
som etterledd i ord som
folkeforsamling
grunnlovsforsamling
nasjonalforsamling
riksforsamling
folk som er samla, særleg til møte
;
folkehop
Døme
tale til forsamlinga
;
forlate forsamlinga
;
få forsamlinga med seg
;
like seg best i små forsamlingar
;
ei livleg forsamling
;
ei brokete forsamling
som etterledd i ord som
generalforsamling
Artikkelside
illtrivast
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
like seg ille
;
vantrivast
Døme
ho illtreivst på garden
Artikkelside
farsrolle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rolle
(
1
I
, 4)
som far
;
jamfør
morsrolle
Døme
like seg i farsrolla
Artikkelside
vantrivast
verb
Vis bøying
Opphav
av
van-
Tyding og bruk
trivast dårleg
;
like seg ille på ein stad
Døme
potetene vantrivst i for våt jord
;
vantrivast
i byen
Artikkelside
une
2
II
una
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
una
;
samanheng
med
ven
(
1
I)
og
ynde
(
1
I)
Tyding og bruk
like seg (godt), trivast
Døme
han uner ikkje (å vere) der
;
kua vil ikkje une
slå seg til ro
;
ha tolmod
;
ha ro i seg
Døme
han uner ikkje heime lenger
;
ikkje une å vente med noko
ha lyst til
;
idast
,
gidde
(
2
II)
Døme
ikkje une å gjere noko
Faste uttrykk
une seg
trivast
Artikkelside
trivast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrífast
;
kanskje refleksiv av
trive
Tyding og bruk
like seg, ha det godt, une på ein stad, i eit arbeid
Døme
eg trivst ikkje her
;
ho treivst godt med arbeidet
om vokstrar: vekse frodig
gulrøter trivst i sandjord
vekse jamt, utvikle seg harmonisk
;
vere frisk
Døme
ungen vil ikkje trivast
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100