Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. religiøs tilbedelse i form av rituell handling, ofte gjennomført i fellesskap;
    praktisk utøvelse av religion;
  2. religiøs bevegelse eller sekt (1, 1) som ofte oppfattes som uortodokse og gjerne lever adskilt fra samfunnet
    Eksempel
    • de vokste opp i en kult;
    • kulten er en pengemaskin
  3. krets eller gruppe av mennesker som er intenst opptatt av en person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Eksempel
    • det vokste opp en kult omkring bandet;
    • kulten av fans
Artikkelside

kult 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med kalv

Betydning og bruk

  1. knust stein mellom 8 og 20 cm som brukes til veianlegg, støping og lignende
  2. rundt, kraftig dyr eller menneske
    Eksempel
    • han er blitt en ordentlig kult;
    • ørreten var en fin kult på halvkiloen
  3. liten stokk eller pinne;
    jamfør rorkult
Artikkelside

kule 4

verb

Opphav

beslektet med kald og kuling

Betydning og bruk

blåse friskt, særlig om kald vind
Artikkelside

kulte

verb

Opphav

av kult (2

Betydning og bruk

fylle eller dekke med kult (2, 1)
Artikkelside

kul 2

adjektiv

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

morsom, grei eller interessant
Eksempel
  • en kul film;
  • ha det kult;
  • den kuleste læreren på skolen
Artikkelside

mariadyrkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kult (1 av jomfru Maria;
Artikkelside

kultdyr, kultusdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr som er en del av en religiøs dyrkelse;
jamfør kult (1, 1)
Artikkelside

kultfigur

substantiv hankjønn

Opphav

av kult (1

Betydning og bruk

  1. person eller karakter, ofte artist eller skuespiller, som appellerer sterkt til en gruppe mennesker;
    jamfør kultstatus
    Eksempel
    • regissøren er blitt en kultfigur blant filmskaperne;
    • hun ble en kultfigur og levende legende
  2. figur eller statue som blir tilbedt som en del av en kult (1, 1)
    Eksempel
    • kultfiguren av tre stod i tempelet
Artikkelside

jepp

interjeksjon

Opphav

av engelsk yep, yup

Betydning og bruk

ja, ja visst;
jo, jo da
Eksempel
  • var det ikke kult? Jepp, kulere kan det ikke bli
Artikkelside

fruktbarhetskult, fruktbarhetskultus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i mytologi: kult som skal fremme fruktbarhet på åker og eng, hos folk og fe
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. religiøs tilbeding i form av rituell handling, ofte i fellesskap;
    praktisk utøving av religion;
  2. religiøs rørsle eller sekt (1, 1) som ofte blir oppfatta som uortodokse og gjerne bur skilt frå samfunnet
    Døme
    • dei vaks opp i ein kult;
    • kulten var ein skikkeleg pengemaskin
  3. gruppe menneske som er intenst opptekne av ein spesiell person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Døme
    • det vaks opp ein kult omkring bandet;
    • kulten av fans
Artikkelside

kult 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kalv

Tyding og bruk

  1. knust stein mellom 8 og 20 cm som blir brukt til veganlegg, støyp og liknande
  2. rundt, kraftig dyr eller menneske
    Døme
    • han har vorte ein retteleg kult;
    • auren var ein fin kult på halvkiloen
  3. liten stokk eller pinne;
    jamfør rorkult
  4. rund bergtopp, koll (1, 2)
Artikkelside

kule 4

kula

verb

Opphav

samanheng med kald og kuling

Tyding og bruk

blåse friskt, særleg om kald vind
Artikkelside

kulte

kulta

verb

Opphav

av kult (2

Tyding og bruk

  1. fylle eller dekkje med kult (2, 1)
    Døme
    • kulte med stein
  2. kante eller velte i koll;
    Døme
    • kulte nokon hovudstups
  3. runde litt av (i enden)
Artikkelside

kul 2

adjektiv

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

morosam, grei eller interessant
Døme
  • ein kul film;
  • ha det kult;
  • den kulaste læraren på skulen
Artikkelside

kultisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld, høyrer til eller liknar ein religiøs kult (1, 1)
Døme
  • ofring er ei kultisk handling;
  • kultiske seremoniar
Artikkelside

kultstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad som har vore vigd til gammal heidensk kult (1, 1)
Artikkelside

kultdyr, kultusdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr som er ein del av ein religiøs dyrking;
jamfør kult (1, 1)
Døme
  • hesten var eit kultdyr
Artikkelside

kulten 2

adjektiv

Opphav

i tydingane ‘halvroten’ og ‘ekkel’ truleg av kolten; av kult (2

Tyding og bruk

  1. tjukkfallen
    Døme
    • torsken er kulten
  2. som har lett for å kulte (2)
    Døme
    • båten er kulten
  3. Døme
    • fisken er kulten
Artikkelside

kultegris

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kult (2

Tyding og bruk

2–3 månader gammal gris
Artikkelside
Side 1 av 2