Nynorskordboka
kulte
kulta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kultaå kulte | kultar | kulta | har kulta | kult!kulta!kulte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kulta + substantiv | kulta + substantiv | den/det kulta + substantiv | kulta + substantiv | kultande |
Opphav
av kult (2Tyding og bruk
- fylle eller dekkje med kult (2, 1)
Døme
- kulte med stein
- runde litt av (i enden)