Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
konduktør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
conductor
, av
conducere
‘lede, påta seg’
Betydning og bruk
person som selger
eller
kontrollerer billetter på offentlig transportmiddel
Artikkelside
konduite
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kondu-iˋte
;
kondu-itˋte
Opphav
av
fransk
‘oppførsel’
;
jamfør
konduktør
Betydning og bruk
evne til å gjøre det riktige og oppføre seg korrekt i en bestemt situasjon
;
taktfull opptreden
Eksempel
vise
konduite
;
opptre med
konduite
Artikkelside
konduktor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kondukˊtor,
i
flertall
kondukˊtorer
;
konduktorˊer
Opphav
fra
latin
;
samme opprinnelse som
konduktør
Betydning og bruk
elektrisk
leder
(3)
Artikkelside
konduktans
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
,
fra
latin
conducere
‘leie’
;
jamfør
konduktør
Betydning og bruk
elektrisk
ledningsevne
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
konduktør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
conductor
, av
conducere
‘leie, ta på seg’
Tyding og bruk
person som sel eller kontrollerer billettar på offentleg transportmiddel
Artikkelside
konduktor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kondukˊtor,
i
fleirtal
kondukˊtorar
;
konduktorˊar
Opphav
frå
latin
;
same opphav som
konduktør
Tyding og bruk
elektrisk
leiar
(3)
Artikkelside
konduktans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
,
frå
latin
conducere
‘leie’
;
jamfør
konduktør
Tyding og bruk
elektrisk
leiingsevne
Artikkelside
konduite
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kondu-iˋte
;
kondu-itˋte
Opphav
av
fransk
‘åtferd’
;
jamfør
konduktør
Tyding og bruk
evne til høveleg og høvisk framferd
;
takt
(
2
II)
Døme
syne konduite
Artikkelside