Bokmålsordboka
konduite
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en konduite | konduiten | konduiter | konduitene |
Вимова
kondu-iˋte eller kondu-itˋteПоходження
av fransk ‘oppførsel’; jamfør konduktørЗначення та вживання
evne til å gjøre det riktige og oppføre seg korrekt i en bestemt situasjon;
taktfull opptreden
Приклад
- vise konduite;
- opptre med konduite