Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

kjetter

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk ketter; av gresk katharos ‘ren’, nedsettende om tilhenger av manikeisk sekt i middelalderen

Betydning og bruk

  1. person med meninger som er i strid med dem som kirken lærer;
  2. person med avvikende meninger som blir sterkt fordømt
Artikkelside

kjette

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ketta

Betydning og bruk

Artikkelside

vranglærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som forkynner en lære (1, 3) som er i strid med den godkjente læren;
Artikkelside

kjetteri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør kjetter

Betydning og bruk

  1. lære som avviker fra en offisiell religiøs troslære;
  2. i overført betydning: synsmåte som bryter med hevdvunne meninger og skaper harme og fordømmelse
    Eksempel
    • politisk kjetteri
Artikkelside

kjetterbål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: bål som en kjetter (1) ble brent på
Artikkelside

forkjetre

verb

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘erklære som kjetter’; av for- (2 og kjetter

Betydning og bruk

stemple som kjettersk, urett eller dårlig;
ta avstand fra
  • brukt som adjektiv
    • det var en forkjetret måte å se det på
Artikkelside

kjettertanke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

avvikende mening som blir sterkt fordømt;
jamfør kjetter (2)
Artikkelside

heretiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

kjette

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ketta

Tyding og bruk

Artikkelside